Er det vanlig å ha en mamma som alltid klager på deg?

Hei

Jeg tenker at det er ganske normalt å ha foreldre som klager innimellom, spesielt når man er ungdom. Men det er ikke greit eller normalt at foreldre klager hele tiden og i alle fall ikke når ungdommen hjelper til så mye som det du skriver at du gjør. 

Du skriver også at du har forsøkt å fortelle mamma hvordan det er å være deg med tanke på sosial angst. Men at det ikke hjelper og hun fortsetter å klage. Det syns jeg er leit å høre, jeg forstår at det er vondt å ikke bli forstått eller få støtte av henne når du har det tøft.

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at mamma virker å være en litt annerledes type enn deg, og kanskje er det det som har laget problemer i kommunikasjonen mellom dere? Noen har høye krav til at det skal være rent og ryddig og på stell hjemme. Andre har mindre krav. Noen er veldig sosiale og syns det er lett å snakke med fremmede, være ute blant folk. Andre strever mer med det sosiale og har mindre behov for kontakt med masse folk. Begge deler bør være greit. Det er ingen fasit på hvordan det er riktig å være. Det er lov å være ulik forelderen sin og jeg tenker at du fortjener respekt og forståelse selv om du ikke har den samme måten å være på som mamma. 

Når man er forskjellig i en familie slik du og mamma er, så er det lett at foreldre misforstår ungdommen sin: altså, de har et bilde/en ide om hvordan ungdommen deres er, basert på noen få opplevelser eller basert på hva de tenker er typisk ungdommer generelt. Man får på en måte på skylapper og ser bare det dårlige.

F.eks: "hun er alltid så sløv, hun bryr seg mindre og mindre om å delta i fellesskapet i familien". Eller: "ungdommer er bare på mobilen hele tiden". Eller: "hun hjelper ikke til i huset når vi ber om det".

Og hver gang foreldre ser noe som passer med det bildet/den ideen så merker de det, og påpeker det. Men alle de andre gangene, de gangene ungdommen faktisk hjelper til, ikke er på mobilen eller er sammen med familien, så legger foreldre ikke merke til det like godt fordi det ikke passer med det de har hengt seg opp i å tenke. Jeg vet ikke om denne forklaringen gir mening for hvordan du har det hjemme? Når jeg leser det du skriver tenker jeg det. Kanskje du føler deg misforstått, og ikke helt sett for hele deg og den du er. Det forstår jeg kan være sårende for deg. 

Jeg mener at ungdom bør få lov til å ha dager som er ulike. Det tror jeg er et helt vanlig behov de fleste har. Noen dager man sløver og bare gjør ting man vil, og andre dager hvor man jobber hardere. 

Du spør hva du skal gjøre. Jeg vil anbefale deg å snakke med mamma om hvordan du føler det inni deg, at du kan føle deg misforstått og at hun overser alt det faktisk gjør. Tror du det ville gå? Det er best å prate på et tidspunkt der dere er rolig og dere er venner for da er det lettere å høre på hverandre.  

Så forteller du hvordan du har det, slik du har gjort i spørsmålet ditt her. Kanskje du til og med kan vise det du har skrevet? Kom med så konkrete eksempler som mulig, på ting mamma har sagt og gjort som har såra deg og som du opplever som klaging. Og si hvordan du har følt deg da.

Spør også mamma om hva hun vil at du skal gjøre istedenfor det du gjør nå. Er hun bekymra for deg? Vil hun hjelpe deg? Si at du skulle ønske hun kunne vise at hun bryr seg om deg på andre måter enn å bare klage. Si til henne hva du vil at hun skal gjøre istedenfor å klage så mye på deg: For eksempel at du ønsker deg at dere snakker roligere til hverandre og at mamma også fokuserer på det du får til og det som er fint med deg. 

Det er om å gjøre å snakke på en annen måte en sånn dere pleier, som typisk bare ender i kritikk. Hvis du leser denne artikkelen om hvordan du kan snakke med foreldre får du mange konkrete tips til hvordan du kan ta en samtale med mamma.

Du kan også be psykologen du går til om å invitere mamma med på en samtale der dere snakker alle tre. Det kan være godt å ha en tredjepart til stede som er erfaren i det å snakke, når man skal ta opp noe vanskelig. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem til noen artikler til deg som handler om det å føle seg annerledes enn forelderen sin og om hva man kan gjøre for å få det bedre når det blir mye klaging/uenigheter om hva slags husarbeid man skal gjøre. Jeg tror du vil få flere gode tips om du leser dem og. Lykke til.  

Vennlig hilsen familieterapeuten