Spørsmål og svar

Er helt alene og får ikke hjelp

Jente, 18

Eg er lei av å måtte betale for vennskap. Viss eg skal i det heile snakka med nokon på min alder,er det viss eg tilbyr å f.eks køyra dei gratis, gå på McDonalds med dei viss eg spanderer, ha fest der eg spanderer alkohol eller no viss eg er med på ei russegruppa som har planar langt utanfor mitt budsjett. Eg veit detta ikkje er ekta vennar, eg veit eg må setja grenser, men viss eg gjer det er eg heilt aleina. Eg satt grenser på ungdomsskulen, og då var eg HEILT aleina i over eit år. INGEN snakka med meg. Alle eg prøvde å snakke med spørte om eg kunne gjer ting for dei og når eg sa ikkje utan betaling så ghosta dei meg. Eg er så lei, og eg har ikkje meir penger, men eg har ingen valg. Eg orker ikkje å vera aleina meir, men eg orker heller ikkje prisen. Eg har alltid vore utanfor, først fordi eg ikkje kunne norsk så fordi at alle kjende kvarandre frå før og eg var "den rare". Alle trur eg har ein diagnose men eg har ikkje det. Eg hater livet mitt. Sosiallærar og andre hjalp ikkje.

Svar

Hei

Flott at du skriver til ung.no. 

Det du beskriver er rett og slett vondt å lese. Jeg skjønner godt at du er lei, og er glad for at du tenker at "nok er nok!" Jeg synes også at det er veldig leit å høre at du ikke opplever å få noe hjelp noe sted når du ber om det. Skolen med sosiallærer, er pliktig til å ta deg på alvor og hjelpe til. Kan du forsøke igjen? Kanskje kan det være viktig å få litt hjelp til å snakke med skolen først også? Fra foreldrene dine? Eller om du snakker med helsesykepleier på skolen din, så kan dere sammen snakke med sosiallærer, eller ta det enda videre til rektor om det ikke hjelper? Og om ikke det hjelper heller, så må det enda videre. Men det er vanskelig å stå i så store og vonde ting helt alene. Du må forsøke å stole på at noen kan hjelpe deg litt ihvertfall, om ikke annet bare for å ikke føle seg helt alene. Men for at du skal få hjelp, må du også fortelle noen hvordan du har det. Selvom det er vondt og vanskelig. 

Når det er sagt, så vil jo det potensielt bare løse problemet du har på skolen. Resten av tiden kan jo ikke skolen rå over. Men om det blir tatt på alvor på skolen, så kan det jo være at du vil oppleve å få noen gode og ekte venner som du ikke trenger å "betale for". Du skal ikke være nødt til å betale for vennskap. Hverken med penger eller med tjenester. Det skal ingen!

Helsesykepleier kan også være en god person å snakke med jevnlig. Det kan høres ut som at det kan være nyttig for deg å bygge opp litt selvtillit og bedre selvbilde også. Det er ikke gjort på et blunk, men jevnlige samtaler med helsesykepleier kan kanskje være en start for deg?

Heldigvis endrer jo folk seg med tiden, og blir mer modne og mindre redde for å skille seg ut. Hva driver du med på fritiden? Dersom du gir det litt tid, så kan det være at du vil få venner naturlig, gjennom studier, fritidsaktiviteter, politiske verv eller annet. Det jeg prøver å si, og som jeg forstår er en minimal trøst nå, er at ting blir bedre! 

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.4.2021

Oppdatert: 7.4.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål