Selvskader og synes det er flaut å snakke med foreldrene mine

Hei,

Det er mange ungdom som synes det er vanskelig å skulle dele vonde ting med foreldrene sine. Foreldrene er som regel gode og viktige støttespillere og det er viktig at de vet hva som foregår slik at de kan hjelpe og støtte deg på den måten som du trenger nå.

Mange som synes det er vanskelig å snakke med foreldrene sine synes det er hjelpsomt å skrive ned det de ønsker å vite og forstå. Kanskje det kunne vært noe for deg? At du setter deg ned i fred og ro og skriver ned hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn, hvordan det påvirker deg og at du trenger hjelp. Da vil de kunne lese dette i fred og ro uten at du er til stede og deretter komme tilbake til deg for å fortsette samtalen.

For å ha størst sannsynlighet for å klare å stoppe med selvskading er det lurt å finne andre reguleringsmetoder - altså andre ting å gjøre når selvskadingstrangen melder seg. Du må finne ut av hva som passer for deg men jeg kan gi tips.

Forsøk å finne noe som distraherer deg når trangen er verst. Det kan være å gå ut av rommet og inn i rommet der noen andre sitter. Eller gå ut av huset. Få frisk luft, gå gjerne en tur med ganske høyt tempo.

Du kan ta en varm eller kald dusj. Bruk isbiter på huden heller enn å skade deg. Du kan høre på musikk, se serier, game, pusle puslespill, tegne, skrive dagbok/skrive ned følelser. Prøv å kom opp med ulike ting som kanskje kunne fungert for deg. Hvis du trykker her får du også tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Videre vil jeg også anbefale dere å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det mange flinke fagfolk som møter ungdommer som har det vanskelig hver eneste dag. De kan mye om selvskading og vil kunne gi deg god hjelp. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg legger ved en artikkel som jeg anbefaler deg å lese. Håper du kan få noen flere nyttige tips der.

Jeg sender deg mange gode tanker

Med vennlig hilsen psykolog