Faren min hadde et selvmordsforsøk, nå er stemningen endret hjemme

Jente, 20

I påsken forsøkte faren min å ta livet sitt, men lyktes ikke. Han er glad for dette i ettertid, fordi han sier at det aldri var planen å dra det så langt. Etter at han kom hjem igjen fra psykiatrisk avdeling har ting vært litt rart. Jeg studerer i en annen by, så har ikke vært så tett på alt sammen hjemme. Men når jeg kom hjem på sommerferie innså jeg at pappa har forandret seg litt og at stemningen er litt feil på en måte. Ved flere anledninger har han litt utav det blå blitt små-irritert på mamma for noe hun har sagt, som ikke har vært galt eller slemt eller noe, han bare tolker det som kritikk eller som et forsøk på å kjøre over han på en måte. Alle blir veldig stille når dette skjer, altså jeg og søsknene mine, men mamma prøver jo å forklare at det ikke var noe ondsinnet fra hennes side, men han vil liksom ikke la den ligge. Dette går utover egt koselige stunder som når vi spiser middag eller spiller spill. Mamma fortjener ikke å tro at hun har gjort noe feil, men heller ikke pappa

Svar

Hei

Takk for at du deler med oss det du står i. Det må ha vært mange inntrykk og følelser med det som skjedde i påsken. Faren din forsøkte å ta livet sitt, og det må ha vært vanskelig for alle dere å oppleve dette. Faren din har fått hjelp og vært innlagt inn, og det er fint å høre. Det kan nok ta litt tid for dere alle å komme tilbake til hverdagen.

Selv om faren deres strever med noe, har han ansvar for å skape et trygt hjem for dere. Det høres ut som at han fortsatt ikke er helt tilbake der han var før. Jeg tenker at det beste hadde vært om han søker hjelp videre. Det finnes steder man kan gå til samtale og behandling på dagtid. Det er faren din som selv som har ansvar for å søke hjelp- men kanskje han ikke ser helt selv at måten han er på har endret seg.

Et tips er å si til faren din at han kan snakke med fastlegen, og at fastlegen og han sammen kan undersøke om det finnes noe som han kan gjøre. Du kan jo også snakke med moren din om dette- at det kan hende at faren din fortsatt trenger noen å snakke med.

Når noen har vært veldig syke eller det har skjedd noe så dramatisk, kan det prege oss i ettertid. Faren din tolker kanskje ting litt feil og blir sur. Moren din er kanskje litt ekstra redd for å gjøre feil, siden faren din nettopp har vært så syk.

Det beste hadde jo vært om noen kunne hjelpe dere som familie også. Et tips er å ta kontakt med familievernkontoret der dere bor. Ved familievernkontoret jobber det fagpersoner som møter ulike familier. De kjenner godt til hvordan hendelser eller sykdom kan påvirke medlemmene i en familie.

Hvis du ønsker å snakke med noen for din egen del så finnes det ulike muligheter. Du kan snakke med helsesykepleier- det jobber helsesykepleier ved Helsestasjon for ungdom. Du kan også undersøke om det finnes noe samtaletilbud der du bor. Fastlegen din kan også hjelpe deg med å finne noen å snakke med. Jeg nevner dette fordi du jo har opplevd mye. Alt som skjer påvirker jo deg, og det er naturlig at du har litt ekstra å tenke på.

Skriv gjerne til oss igjen også. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 27.6.2025