Lurer på om hun er deprimert. Har selvmordstanker.

Hei

Det du skal gjøre er å snakke med noen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser, selvskading og selvmordstanker. Snakk med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og med fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis livet ditt er alt for tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre, så er selvmord en utvei å tenke på fordi døden er et alternativ til å komme ut av den situasjonen du er i.

I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har noe mer å gjøre her, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste, tunge og vanskelige ting i livet ditt. Når du får nok hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, så kommer du til å få lyst til å leve videre og tankene om å dø forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Det som hjelper mot selvmordstanker er å snakke om det til en person som kan hjelpe deg. Si klart og tydelig ifra om at du er dypt fortvilet og trenger hjelp til å få det bedre.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i din depresjon. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre. Dette er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Mange som har problemer av et eller annet slag, synes det er fryktelig vanskelig å snakke om problemene sine. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

For å få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at leger, psykologer eller andre mennesker kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen, se vedlagte artikkel, og/eller Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no