Spørsmål og svar

Jeg vet ikke om jeg bør snakke om problemene mine

Jente, 13

Hei, jeg vet ikke hva jeg skal si men jeg er helt tom. Jeg vet ikke om jeg bør snakke om problemene mine. Ensomhet, mobbing, baksnakking, angst, selvskading og mat(teller kaliorier eller sulter meg selv. Blir også kvalm når jeg tenker på mat) jeg synes det bare er for lite og ikke noe viktig. Jeg sliter med å sove for hodet mitt sier det er din skyld og at du/det ikke er noe viktig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvem jeg skal si det til (hvis jeg tør og det er nok) Jeg gruer meg til å starte på ungdomskolen der jeg må svømme og ha gym med fult av arr på armene mine. På skolen føler jeg meg så stygg at jeg ikke klarer å gå til dem. Har også blitt kalt irriterende. Skal begynne i klasse meg en som mobber meg , sa direkte til meg at jeg må gå selvom vi var i gruppe sammen og det var noe felles(4 på gruppe på barneskolen) Jeg har ikke glede av ting mer. Jeg liker at jeg har selvskading. Liker å se blodet men føler det aldri blir dypt nok. Ingenting fungerer. Jeg er ikke verdt noe.

Svar

Kjære jente 13 år,

Jeg forstår du har det veldig vanskelig og at du ikke helt vet hva du skal gjøre med det. Jeg er glad for at du skriver til oss i ung.no og forteller om hvordan du har det.

Det er kjempevondt å bli mobbet, og det er ikke ok at noen i klassen din mobber deg. Dette må du gi beskjed på skolen enten til læreren din, rektor eller sosiallærer/miljøterapeut. Det er viktig at de vet slik at de kan igangsette tiltak for at du skal få en bedre skolehverdag. Skolen er pliktige til å hjelpe deg når du blir utsatt for mobbing.

Har du snakket med foreldrene dine om hvordan du har det? Det er viktig at de også vet slik at de kan støtte deg og gi deg god omsorg når du mest trenger det. De kan også være med på møter på skolen for å finne ut av hvordan du kan få det noe bedre der. Jeg forstår at det kan være vanskelig med svømming og gym pga. arrene. Jeg vil derfor råde deg til og også snakke med lærerne dine om dette. Dere vil sammen kunne finne ut av en løsning som kan passe for deg.

Mest av alt vil jeg råde deg til å snakke med helsesykepleier på skolen. Jeg har nevnt mange som kunne vært lurt for deg å snakke med, og da kan det være litt vanskelig å vite hvor man skal begynne. Ved å snakke med helsesykepleier først vil du kunne få støtte og veiledning fra h*n til å snakke med de andre. Jeg tenker at det absolutt er et poeng at du får snakket med noen voksne om hvordan du har det. Det er mye du strever med, og det er vanskelig å få det bedre helt på egenhånd. Noen synes det er lettere å skrive ned det som er vanskelig. Et tips er at du viser det du har skrevet til oss her i ung.no. Du kan også skrive ned andre ting du ønsker å formidle til enten foreldrene dine, lærerne dine eller helsesykepleier. Vit at det finnes god hjelp å få, og mange der ute som ønsker å hjelpe!

Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når en mister gleden og har så mange vonde tanker og følelser. Det viktigste du kan gjøre for deg selv nå er å si ifra til noen voksne at du trenger hjelp med de tingene du strever med. Noen selvskader for å flytte indre smerte over på noe mer fysisk. Det gir kanskje en kort pause der og da, men de vonde tankene og følelsene kommer like raskt tilbake igjen. Det handler om å finne andre bedre alternativer for å håndtere den indre smerten som vil hjelpe deg på sikt. Dette er også noe du kan få hjelp med om du ønsker det selv.

Husk at sånn som du har det nå, kommer du ikke til å ha det for alltid. Det er derfor viktig at du tar deg selv på alvor og ber om hjelp, slik at du kan få det bedre.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 5.8.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål