Sliter med selvskading/mat. Redd for at lærer skal kontakt foreldre.

Hei

Så bra du skriver hit til oss i ung.no!

Det er tydelig for meg, selv om jeg ikke kjenner så mye til deg, er at du sliter med en del vanseklige tanker og følelser som du ikke klarer å håndtere på en god måte. Du bruker derfor selvskading og maten/oppkast som en måte for å slippe å kjenne på de vanskelige tankene og følelse. Det er derfor veldig bra at du snakker med både fastlegen din, læreren din og at du snart skal få tilbud fra BUP.

Når du får hjelp vil du lære deg å håndtere de vanskelige tankene og følelsen på bedre måter slik at du på sikt verken trenger selvskading eller mat/oppkast.

Siden du er over 16 år har helsepersonell full taushetsplikt. Det betyr at de ikke kan snakke med noen om det dere snakker om uten at du samtykker til det. Alle de ansatte på skolen har taushetsplikt. Det betyr at verken lærer, rektor, helsesykepleier, rådgiver, assistenter eller vikarer kan fortelle noe du har sagt til dem videre til kolleger, elever, venner, familie eller folk som jobber i ulike hjelpetjenester uten at du gir dem lov. Jeg legger ved noen artikler her til deg om taushetsplikten.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading (eller bruker mat/oppkast) gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du trenger hjelp til.

Snakk derfor læreren din eller helsesykepleier på skolen din og fastlegen din (og din behandler på BUP når du begynner der). Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Ta f.eks. et skjermbilde av det du har skrevet her og vis dette til de du snakker med.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Legger ved en del artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no