Har en venninne som er en alkoholiker, hva burde vi gjøre?

Hei

Vi forstår godt at dere andre i gruppa reagerer på dette, og føler dere rådville. Det er kanskje ingen absolutte fasitsvar her, men vi kan dele noen tanker.

Først og fremst så er det litt uklart for oss hva du mener når du sier at hun er "alkoholiker". Betyr dette at hun faktisk er alkoholavhengig, og har et daglig (eller tilnærmet daglig) forbruk av alkohol? Eller betyr det at hun kanskje bare drikker en gang iblant, men at hun har en tendens til å drikke for mye når hun først drikker? Eller noe annet? Dette er kanskje ikke så viktig, men vil likevel ha en viss betydning for hvordan det kan være lurt å angripe dette.

Uansett: i første omgang vil vi oppfordre én av dere til å prøve å ta en rolig og ordentlig prat med henne. Det er nok best at kun én prøver å ta opp dette med henne, heller enn at flere skal være tilstede samtidig - da tror vi ganske sikkert at samtalen blir bedre. Samtalen bør også skje i en rolig setting, hvor begge er edru.

La oss f.eks. si at det blir du som prøver å ta praten med henne. Det kan være fint å legge det fram slik at det er du trenger å snakke med henne om dette, fordi du har spørsmål og bekymringer, heller enn at det er hun som trenger det.

Videre bør du forsøke å gå inn i samtalen uten noen agenda. Ikke tenk at du må ha et mål om å overbevise henne om noe som helst, at hun har et problem, at hun må endre seg, og så videre. Da er det lett at samtalen går i vranglås, eller at hun bare forteller deg det hun tror du vil høre.

Tenk heller at målet simpelthen bare er å snakke om dette, og høre hva hun selv tenker om det hele. Still gjerne åpne spørsmål, f.eks. om hvorfor hun selv tenker at hun drikker såpass mye, hvordan hun selv ønsker at ting skal være fremover, om hun selv føler at det er noe hun trenger i livet, og så videre. Målet ditt bør altså ikke være å få til endring, men heller en kartlegging av hva hun selv tenker og vil.

Det kan være fint å ha fokus på det større bildet - altså ikke nødvendigvis kun drikkingen, men hvordan hun har det sånn generelt. Noen ganger er det jo sånn at et problematisk forbruk av rusmidler har opphav i andre, underliggende problemer. Det er jo ikke alltid sånn så klart, men det kan være en fin ting å ha i bakhodet.

Du er dessverre ikke garantert at hun er interessert i å snakke med deg overhodet, eller at hun vil gi deg noen ærlige svar. Og du er på ingen måte garantert at en slik samtale vil resultere i noen endring fra hennes side. Men om du går fram på denne måten, er det lov å håpe at du vil få til en fruktbar samtale, som kanskje vil gi deg noen svar på hvor dere har henne.

Om det viser seg at hun selv opplever bruken som problematisk, og/eller hun føler hun bør prøve å roe ned, så finnes det flere mulige måter hun kan få til dette på. Enten på egenhånd, eller med hjelp fra andre. Du kan jo f.eks. tipse henne om å ta kontakt med oss for en anonym samtale om hun føler seg rådvill, så kan vi prøve å finne en strategi som funker for henne.

Om hun derimot ikke gir uttrykk for at hun vil gjøre noen endringer, eller denne atferden uansett bare fortsetter, så er det et valg hun selv er ansvarlig for å ta. Men da er det også helt rimelig at dere andre i gruppa setter grenser for deres egen del. Akkurat hvor grensa skal gå er det jo egentlig bare dere som kan bestemme. Det blir feil at dere rundt skal måtte være redde om hun er tilstede, eller faktisk også bli fysisk eller psykisk angrepet. Det er helt greit å si til henne at dette ikke er greit, og å revurdere om dere ønsker å være sammen med henne eller ikke dersom dette bare fortsetter i samme spor.

Også du er velkommen til å kontakte oss på chat eller telefon i åpningstidene om du vil snakkes nærmere om det hele.

Hilsen RUSinfo 915 08588
www.rusinfo.no