Pappa snakker til meg så det stikker langt inni brystet

Hei

Når jeg leser det du skriver så forstår jeg at kommunikasjonen mellom deg og pappa ikke er så god nå. Jeg vet ikke hva pappa sier som gjør at det stikker i brystet. Men det jeg vet, er at hvis vi mennesker blir kritisert, krenket, kjeftet på eller hører vonde ord om seg selv igjen og igjen så gjør det noe med oss. Vi kjenner det i kroppen ved at det f.eks stikker i brystet, som du skriver, vi kan få vondt i magen, eller hjertebank. I tillegg lager det sår på selvfølelsen vår over tid så man skal absolutt si ifra hvis man opplever å ikke bli snakket til på en grei måte.

Jeg tenker det er viktig at pappa vet at det han sier til deg påvirker deg. Du kan forsøke å forklare at det stikker i brystet. Kanskje kjenner du i tillegg på andre følelser? Fortell om dem.

Pappa prøver trolig å oppdra eller veilede deg når han sier ting til deg som ikke er OK. Men kritikk hjelper sjelden, det gjør oss bare mer nedtrykt, og gjør at vi gjerne trekker oss mer vekk fra den som gir kritikken.

Så kanskje kan du be pappa heller fokusere mer på det du gjør som er bra? Det er jo sånn vi mennesker vokser og utvikler oss; når vi får støtte på det vi gjør som er bra og riktig. Og det er nok kanskje egentlig det pappa vil når han snakker til deg. Han er sikkert bare frustrert  og så klarer han ikke å snakke om det på en annen måte enn sånn at det treffer deg i brystet. Men dette mener jeg er pappa sitt problem og ikke ditt. Det er han som er voksen og han har et ansvar for å behandle deg med respekt, også når det kommer til hvordan han snakker til deg. 

Spør gjerne faren din hva han tenker når han snakker til deg slik han gjør. Og når han forklarer sin side av saken, så hør på han uten å kjefte tilbake (selv om det er fristende å forsvare seg). Forsøk å vise forståelse selv om du er uenig med han og forsøk å være rolig når dere prater.

Om pappa fortsetter å si ting til deg som er vonde, så håper jeg du kan bry deg litt mindre om det han sier. Husk også på hva andre personer liker ved deg, og hva du er fornøyd med ved deg selv. Jeg håper du har venner eller andre familiemedlemmer som snakker oppbyggende til deg og som er gode å være sammen med. Jo mer du kan fokusere på det de sier, jo bedre kan det bli.

Det finnes en fin side som heter foreldrehverdag.no. Den kan du vise til faren din. Der finnes det mange artikler til foreldre som har ungdommer i hus og ikke alltid syns det er lett å snakke med dem. Jeg vil tro at faren din kan finne noen gode tips og råd der, for seg selv. 

Du kan jo også vise svaret mitt her til deg, så er det et utgangspunkt for en prat.

Det at du skriver inn hit og forteller om hvordan du føler det, får meg til å tenke at du ønsker å ha det bra med faren din. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at det dersom du vil forsøke å si ifra til han.

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon. Du hadde jo ikke noe konkret spørsmål, så jeg svarte litt ut i fra hva jeg tenker kunne være nyttig. 

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har mange gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre og hvordan man kan få et bedre forhold til foreldre. Og du finner også tips til hvor du kan ta kontakt for å få hjelp, dersom faren din fortsetter å snakke til deg på en måte som gjør at det stikker i brystet. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten