Får bare kjeft av pappa når vi øvelseskjører - hva bør jeg gjøre?

Hei

Jeg forstår veldig godt at du ikke liker å bli kjeftet på når du skal lære å kjøre bil. Når man får kjeft er det akkurat som den fornuftige, rasjonelle delen av hjernen stenger ned, og sterke følelser som frykt/stress/sinne tar over. Hvis man er full av stress så klarer man ikke ta i mot nye beskjeder, men det er det jo veldig viktig at man klarer når man er midt i trafikken. Akkurat som du påpeker - det er vanskelig å lære noe når all konstruktiv kritikk kommer som kjeft.

Derfor er det nødvendig at faren din finner andre metoder for å irettesette deg på når dere øvelseskjører. Så lenge han gjør det på en slik måte at du blir stressa eller redd så tenker jeg at du ikke bør øvelseskjøre med han. Grunnen til at jeg tenker det er fordi det er utrolig viktig at du er trygg og rolig når du sitter bak rattet, for hvis ikke kan du miste fokus og det kan skje en ulykke som skader både dere og andre trafikanter.

Det er fint at du har forsøkt å si ifra til pappa om det du føler på. Du sier at du tror han ikke skjønner det. Men noen ganger må man bruke litt tid på samtalen før man virkelig skjønner hverandre. Kanskje kan du forsøke å snakke med han på nytt?

Her er noen tips til hvordan du kan gå frem:

Først: Det er kjempelurt at du forteller pappa at du aller helst vil kjøre med han, fordi du syns han er flink og kan mest. Det at du setter pris på han som "lærer" tror jeg vil være fint for han å høre. Og når du sier noe positivt først blir det kanskje lettere å ta opp det vanskelige etterpå. 

Og så, over til den litt mer vanskelige samtalen: Ofte, når noe er på vei til å bli konflikt så er det lett å begynne å anklage den man skal snakke med. Man velger ord som bare øker konflikten. Kanskje kan du komme til å si ting til pappa, som: 

"du bare kjefter når vi øvelseskjører, jeg lærer jo ingenting." 

eller "du påpeker bare det jeg gjør bak rattet som er feil" 

Da snakker du om det pappa gjør feil men ikke om deg selv. Han kan få behov for å forsvare seg fremfor å høre på deg og det du har å si. 

Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler når dere er ute og kjører kan det være lettere for faren din å forstå hva du faktisk mener, uten å bli sint eller bare klage tilbake. For eksempel: 

"Når vi øvelseskjører bruker du ofte høy stemme og kritiserer det jeg gjør (kom gjerne med konkrete eksempler på hva pappa sier/gjør som du opplever som kjeft). Jeg føler jeg bare blir kjefta på. Det gjør meg redd og stressa og jeg klarer ikke konsentrere meg. Jeg tror jeg blir dårligere til å lære når du bruker høy stemme og sier (....) til meg.". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hvordan du har det ut ifra det som skjer mellom deg når faren din kjefter.

Du kan også si hva du vil at faren din skal gjøre annerledes når dere øvelseskjører. På hvilken måte ønsker du at han skal snakke til deg når han må korrigere deg? Jo mer du kan si om dette, jo lettere vil det være for pappa å klare å endre måten han snakker på. Si f.eks at du ønsker deg at pappa fokuserer mer på det du gjør som er bra i trafikken. Man lærer jo av det og. Kanskje det kan gi deg tilbake litt motivasjon til øvelseskjøringen med han? Fokuser på det som kan hjelpe at pappa sier/gjør fremfor det som ikke hjelper.

Jeg håper dette ga deg litt tips og inspirasjon til å ta en ny prat med pappa sånn at dere finner en god måte å øvelseskjøre på. Jeg håper du får tatt lappen til du blir 18 år slik du ønsker deg. Det går helt sikkert bra! Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten