Plassert på akuttinst. vil ikke være her, men vil heller ikke hjem

Hei

Jeg skulle ønske det fantes et enkelt spørsmålet du stiller så godt; bo der du vil med folk du ikke vil, eller bo der du ikke vil med folk du takler bedre? 

Min erfaring er at de fleste ungdommer synes det er svært vanskelig å komme på inst. og at det oppleves helt annerledes enn det de så for seg. Men de aller fleste opplever at det blir noe bedre etterhvert som de blir kjent med de ansatte og de andre ungd. som bor der. I tillegg er det ikke tenkt at en skal være der for lenge, og at noe vondt eller vanskelig har skjedd som gjør at en har blitt plassert. Hvis det er sånn at du er "frivillig plassert", og selv kan bestemme at du ikke vil være der, men heller ikke vil hjem igjen, er mitt råd at du gi deg selv litt tid til å "lande" der du er nå. Kanskje kan det hjelpe å snakke med en av de voksne, eller med saksbehandleren din i barnevernet? Av og til hjelper det å snakke med noen for å finne ut hva som er den beste løsningen. 

Jeg ønsker for deg at du og familien din får den hjelpen dere trenger for å få det bedre sammen, om det blir å bo sammen eller ikke. 

GLM