Stemor er kjip mot meg, henger meg ut. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Jeg forstår godt at du ikke liker de tingene stemoren din gjør. Hun går over grensene dine ved å snakke nedlatende til deg, bryte opp døra når du er på badet eller kaste tingene dine uten å spørre deg først. Slike ting er ikke OK, og jeg tenker at stemoren din bør endre oppførselen sin ovenfor deg.

Du fortjener at stemoren din viser deg respekt ved å snakke til deg på en hyggelig måte og ta hensyn til det du vil gjøre. Det var jo ikke du som valgte henne, du måtte bare godta den situasjonen som faren din bestemte for mange år siden. Da syns jeg at alle de voksne bør vise ekstra forståelse for deg som barnet i familien.

Du skriver at du har snakket med faren din men at han bare gir problemet videre til mamma. Det er jo ikke noe greit! Likevel tenker jeg at du bør prøve å snakke med pappa på nytt. Det er han som er forelderen din når du bor der. Det er bare pappa som har foreldreansvar - og dermed plikt og rett til å oppdra deg når du er hos han, det har ikke stemoren din. Dette står det om i barneloven.

Har du forsøkt å snakke med pappa en gang dere to er alene og det ikke er krangling eller dårlig stemning fra før? Kanskje det vil hjelpe? Du kan f.eks invitere pappa ut på en biltur eller gåtur, der dere får litt tid for dere selv. Si gjerne at du syns det er litt vanskelig å si det du skal si, men at det er viktig for deg at han hører uten å bli sint eller si at det er tull. Kanskje han spisser ørene litt mer da?

Så kan du si hva du gjerne vil skal bli annerledes. Fokuser på det som kan løse problemet. Fokuser på hvordan det er å være deg i huset hans, og si minst mulig om at stemor er dum/kjip. 

• Si at du liker best at det er pappa som snakker med deg (og evt er den som er "kjip" mot deg) om det som skjer hjemme hos han. 
• Si til pappa at du blir lei deg, redd, såra (eller andre følelser?) av måten stemoren din er på mot deg. Forsøk å sette ord på når du syns stemor er kjip og går over grensene dine.
• Eksemplene du har skrevet her om at hun bryter opp badedøra/kaster tingene dine osv, kan du fortelle til pappa og. De viser godt hva som er problemet.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men det er viktig at du tør å si dette, slik at pappa forstår hvordan det er å være deg. Det er ikke sikkert han skjønner det sånn som ting er nå så du må hjelpe han.   

Men - hvis det blir vanskelig å snakke med pappa alene kan du be mamma gjøre det for deg. Selv om hun ikke har ansvar for problemet så er hun jo en voksen som kan hjelpe, hun har også et foreldreansvar. Hun og pappa kan ta en prat om hvordan du har det når du er hos han. Eller du kan snakke med en annen voksen i familien din som kjenner pappa. Kanskje har du en besteforelder du liker godt? Da kan du fortelle til han/hun hvordan du har det med pappa og stemor, og be om litt hjelp.

Du kan også få hjelp av noen som har som jobb å snakke med ungdommer som har det vanskelig hjemme. For eksempel kan du ringe til et familievernkontor. Det er gratis å gå til familievernkontoret og de finnes over hele landet. De som jobber der har mye erfaring med å snakke om  hvordan det er for barn å få steforeldre - samt hvordan man kan forsøke å løse opp i det. De kan gi veiledning til foreldre og de kan snakke med ungdommer.

Du skriver ikke hvor mye du bor hos moren din? Husk at du har rett til å være med å bestemme både hvor du vil bo og hvor mye du vil bo hos hver forelder. Foreldrene dine har plikt til å lytte til dine meninger når de lager avtaler om hvor du skal bo, det står i barneloven. Du må ikke dra til faren og stemoren din hvis du ikke har det noe bra der. Kunne du bodd litt mer hos mamma i en periode, frem til du hadde fått snakket ordentlig med pappa om hvordan du har det hjemme hos han?

Og i den perioden kan du jo uansett møte pappa. Du kan si at det er hyggelig for deg å være bare dere to litt og du kan spørre om dere kan finne på noe alene. Det er jo også en fin anledning til å snakke med han om det med stemor, i ro og fred. Tenk etter på hvilken måte det kunne være fint å være med pappa nå.  

Jeg håper dette ga noen svar og tips til hva du kan gjøre videre. Jeg håper det vil hjelpe om du får sagt ifra til foreldrene dine (og aller viktigst, til pappa) om hvordan du har det. Du bør også lese artiklene jeg har funnet frem til deg under svaret her. De handler om det å ha steforeldre og om å ha to hjem. Der vil du finne flere tips og råd. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten