Jeg er redd jeg ikke er syk nok siden jeg ikke er undervektig.

Jente, 17

Hei jeg går i behandling for spiseforstyrrelse. Veier 56 kg og er168 så ikke undervektig, de på bup er bekymret og vil egt jeg skal opp til 60 jeg har gått ned til sammen 25 kg på 1,5 år. De pp bup har henvist meg videre til bupa akutt og spis eller noe sånt og capio. Jeg vet ikke bare føler jeg ikke er syk nok. At jeg egt ikke er syk nok til å dra dit. Siden jeg er normalvektig og har mensen osv. men må innrømme jeg er utslitt og spisetankene mine vil jeg skal sulte nå. Vet jeg ikke kqn det siden mamma og pappa har ansvar men det frister nå. Bare få en slutt. Men vet dere hvorfan det kqn blir hvis jeg kommer inn på en av disse stedene? Jeg føler jeg ikke er syk nok. Og gruer meg til ferien for da kqn jeg ikke kaste lunsjen på skolen lengre. Har begynt med næringsdrikker og synest det er fryktelig tungt og vanskelig. Hva kan jeg gjøre. Jeg takler ikke tanken på å gå opp i vekt for da er jeg ikke syk nok. Ønsker jeg bare kunne få lov å gjøre det jeg ville.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at du har fått det så vanskelig. Du har en alvorlig sykdom det er viktig at du får hjelp til å komme ut av.

Spiseforstyrrelser er ikke mindre alvorlige selv om du ikke er undervektig. Du strever med mange tanker og du har gått dramatisk mye ned i vekt. Dette er veldig alvorlig og har gitt deg mange spiseforstyrrede tanker og handlinger.

Bup har henvist deg videre og det er fordi du trenger hjelp og fortjener å få hjelp. Mange med spiseforstyrrelse tenker at de ikke er syke nok og at de derfor ikke fortjener hjelp. Det er spiseforstyrrelsen som forteller deg at du ikke er syk nok og det er viktig at du får hjelp til å ikke lytte til disse tankene. Du trenger å øke i vekt og du er syk selv om du går opp i vekt. Det er veldig mange som trenger ekstra mye støtte og hjelp når vekten øker. Dette vet de på BUP og du vil få hjelp fremover selv om du får det veldig vanskelig.

Det er godt å lese at foreldrene dine er involverte i behandlingen og hjelper deg. Du trenger hjelpen deres nå. Du vil få det bedre etterhvert. Vær tålmodig og ta imot den hjelpen du får.

Jeg ønsker deg lykke til videre i behandlingen.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 11.6.2021

Oppdatert: 11.6.2021