Jeg grubler på hvordan jeg skal si til moren min noe jeg gruer meg til

Hei, jente på 13 år 

Så modig du er som tar tak i dette selv om du gruer deg! Det at du skrev til ung.no for å fortelle om dette er nok et steg på vegen.

Det er veldig ofte at det er slik at det å grue seg til noe er verre enn det å gjøre det på ekte. Husk at når man gruer seg så kan man se for seg alle mulige scenarioer for hvordan dette blir - fantasien har ingen grenser. Da blir det veldig vanskelig å motivere seg til å gjøre det man gruer seg for fordi man ser for seg hvor vanskelig det kanskje kan bli. Dersom man gjør det på ekte vil det derimot ikke være noe mer rom for fantasi - da har man hivd seg ut i det og det er overstått.

Jeg vil råde deg til å si det til moren din selv om du gruer deg. Du kan f.eks begynne med å si at "jeg skal fortelle deg noe jeg gruer meg til å si" så vil nok moren din hjelpe deg med å klare å sette ord på det som du tenker på. 

Du sier at du er redd for at moren din skal bli bekymret for deg dersom du forteller hva som har skjedd. Husk at voksne har opplevd mye i livet sitt og de vet godt at ting ikke alltid er enkelt. Det er en del av det å vokse opp og bli voksen. Jeg tror nok moren din blir mer bekymret for deg nå som hun vet at du ikke har det bra/at du er urolig uten at hun vet hva det handler om. På denne måten er det moren din sin fantasi som kan løpe løpsk og gå alle veier. Hun lurer nok på hva som skjer og det er best om du sier det som det er.

Dersom du vil snakke med helsesykepleier på skolen først er det en mulighet. Du kan gå dit når du er på skolen for å be om råd til hvordan du skal ta opp med moren din det som du strever med å si.

Jeg ønsker deg uansett masse lykke til - det er best å få det overstått. Heier på deg. 

Med vennlig hilsen psykologen