Er jeg egoistisk som ikke vil bo hos pappa?

Jente, 16

For to år siden begynte jeg å ikke bo hos pappa mer, samtidig som jeg slet med å gå på skole pga angst og fikk masse fravær. Klarer ikke forklare hvorfor men jeg likte meg ikke hos han. Mamma er mer rolig og forståelsesfull og jeg liker meg mye mer hos henne. Når jeg prøvde å være mer hos pappa i fjor fikk han kjæreste. Jeg er enebarn og hadde ingen stesøsken så det kjente ut som all oppmerksomheten var på meg hele tiden. Angsten min gjør meg også veldig emosjonell og de tok det negativt av alle små ting. Jeg følte meg nemlig presset når jeg var der. Jeg vet at jeg burde være mer takknemlig av at de ikke er alkoholikere eller misbrukere, men når jeg er engstelig pleier jeg å rømme, så jeg dro til mamma igjen. Så nå har jeg ikke hatt kontakt med han på et halvt år og det virker som om hans familie begynner å "ta hans side", fordi han er så lei seg for at jeg er borte. Jeg tror kanskje jeg har adhd ellerno som gjør meg så emosjonell og "rar". Er jeg egoistisk? Unnskyld om det ble rotete.

Hei,

Så fint at du vil dele med oss i ung.no hvordan du har det.

Jeg forstår at du er veldig glad i pappan din og ikke ønsker at noen skal være sure eller "ta side". Du beskriver at du er en følsom jente, litt engstelig og angstfylt og føler deg derfor litt tryggere hjemme hos mamman din.

For at alle parter skal få forståelse for hverandre, hadde det kanskje vært bra å sitte ned og snakke sammen. Kanskje finne en "gylden middelvei" som passer for alle?

Jeg tror ikke dette handler om egoisme. Pappan din er voksen og vil forstå, om han får forståelse for det du strever med og hva som er dine behov.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.7.2023