Tar de rusprøver på DPS hvis man sier man ikke har tatt rusmidler?

Hei!

Det er vanlig å ta blodprøver eller urinprøve og gjøre en klinisk undersøkelse, det vil si sjekke puls, pust, blodtrykk, lytte på hjerte og lunger, ved innleggelse i psykiatriske avdeling. Blod- eller urinprøvene kan teste for medisiner/rusmidler eller vanlige stoffer i kroppen som blodprosent, stoffskiftehormoner og så videre. Dette gjør man for å sjekke at det ikke er kroppslig sykdom som er årsaken til de psykiske symptomene.

Når det gjelder selvmordstanker og depresjon, kan det være aktuelt med en urin- eller blodprøve for å teste for disse tingene. Dette er rutiner på avdelingene som skal sørge for best mulig utredning for pasienten, og handler ikke om at behandler ikke stoler på deg når du sier at du ikke har tatt rusmidler. Hvis dette gjelder deg så prøv derfor å tenke at dette er noe som tilbys uansett og at det er viktig for at du skal kunne få den hjelpen du trenger.

Å teste blodprøver og urinprøver i utgangspunktet frivillig og du vil ikke bli tvunget mot din vilje, men det ikke samarbeide kan medføre at man ikke får utredet deg videre og derfor ikke kan gi deg riktig behandling. Jeg anbefaler derfor at du takker ja til testene som tilbys hvis du eventuelt blir innlagt, og hvis du er usikker kan du be om å få prate med behandler om hvorfor testene er nødvendige. Behandleren ønsker å hjelpe deg og forstår at du kan ha mange spørsmål, så du er alltid velkommen til å ta kontakt med han/hun under en innleggelse hvis du lurer på noe.

Ofte er selvmordstanker et tegn på at man ønsker å få bort de vonde følelsene og ikke et faktisk ønske om å dø. Det er viktig at du vet at det finnes hjelp å få, og at du som alle andre fortjener å ha det bra med deg selv!

Hvis ikke du har gjort det allerede, anbefaler jeg at det første du gjør er å dele disse tankene dine med en voksen. Du kan gjerne starte med å snakke med foreldrene dine, helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjonen for ungdom. Der kan du få hjelp til å sortere i hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med. Ved behov kan de også hjelpe deg med en henvisning til lege eller psykolog.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å prate om dine følelser er å skrive det ned et sted. Vis gjerne den voksne det du har skrevet til oss i ung.no.

Trenger du noen å snakke med nå? Hele døgnet kan du kontakte Mental helses hjelpetelefon på 116 123 eller legevakten på telefon 116 117.

Uansett er det viktigste at du ikke holder dette for deg selv. Si til deg selv at denne følelsen ikke vil vare for alltid og at du kan jobbe deg gjennom det! Jeg håper noe av dette var til nytte og ønsker deg det beste fremover!

Vennlig hilsen legen, ung.no