Spørsmål og svar

Har selvmordstanker og selvskader, men har ingen å snakke med.

Annet, 15

Hei. Jeg sliter med selvmordstanker og selvskading men jeg har ingen å snakke med. Jeg er redd for å si det til foreldrene mine siden jeg vet hva som kommer til å skje. De kommer til å bli stresset og kjefte på meg. Jeg har prøvd å snakke med læreren min men hun brydde seg ikke. Det samme skjedde med helsesøster. Den eneste som jeg føler at forstår meg er vennen min. Men han er veldig ung og jeg vil ikke plage han med det. Det blir vanskeligere å skule arrene mine siden jeg har begynt å gjøre det på ansiktet. Ingen har spurt om det da. Jeg klarer bare ikke å slutte. Det er bare en 4. dagen og jeg har masse arr på beina, armene og ansiktet. Hvem kan jeg snakke/skrive med? Noen som forstår at er ikke er enkelt å slutte?

Svar

Hei,

Så fint at du skriver til oss og prøver å finne ut av hvordan du kan få det bedre med deg selv. Selvskading og selvmordstanker er svært alvorlig og det er trist at du føler at de voksne du har snakket med ikke bryr seg.

Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser.

Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på.

Det er veldig viktig at du klarer å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg, men du bør forsøke å finne bedre måte å håndtere følelsene dine på så du ikke skader deg selv.

Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd, uten hjelp av andre.

Du har jo forsøkt å snakke med noen, men ikke opplevd å bli forstått eller tatt på alvor. Jeg håper likevel du ikke vil gi opp, men velge å stole på dine foreldre eller andre, del det du har inni deg av vanskelig og kaotiske følelser. Alle foreldre ønsker det beste for sine barn, og jeg håper du vil gi dem en sjanse til å hjelpe deg.

Kanskje kan du vise dem innlegget ditt i ung.no og mitt svar?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 21.5.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål