Jeg sliter med selvmordstanker og selvskading

Hei,

Så fint at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det.

Du kjenner på behovet for å dele med noen om din selvskading og det er bra. Kanskje du kan sende melding til din tidligere lærer og fortelle om hvordan du har det?

Jeg forstår at du har mange motforestillinger om å snakke med andre som du er usikker på om du kan stole på.

Å stole på noen er et valg. Å ta steget med å snakke med noen om hvordan du har det er et viktig og riktig valg. Både lærer, rådgiver og helsesykepleier har taushetsplikt. Dine foreldre ønsker bare det beste for deg og elsker deg betingelsesløst. Jeg tror de vil gjøre alt de kan for å hjelpe deg.

Når du selvskader så er det et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no