Spørsmål og svar

Hvordan gjemme arrene mine?

Jente, 15

Hei, eg har slete ein del med sjølvskading i litt over eit år no. Mamma og pappa veit litt om det, men ikkje mykje. No i jula skal vi ha litt aktivitetar som inneheld å lage mat, og då må vi dra opp armane. Då ser jo både dei og resten av familien min det. Mange av dei er ganske opne og sprikar ein del, så eg kan ikkje ha sminke over dei. Eg er hos legen ein gang i veke for å rense og passe på at dei ikkje får infeksjon eller blir verre. Har dåke nokon tips til korleis eg kan gøyme det så familien ikkje ser det? Dei er veldig nysgjerrige, og vil spør mykje om eg har på bandasje, så eg veit ikkje kva eg skal gjere.

Svar

Hei,

Det tar ofte tid å akseptere arrene som en del av deg og din historie. Jeg forstår at det kan kjennes ubehagelig, men du har ingenting å skamme deg over.

Jeg tenker at det aller beste er å være ærlig med de rundt deg. Da slipper folk å lure og du trenger ikke å skjule arrene dine. Du kan skrive ned en eller to setninger som du har lyst til å bruke som svar dersom noen spør. Disse setningene kan du øve litt på slik at de sitter godt når du skal bruke de. Eks. på et svar kan være «dette er arr fra en periode i livet hvor jeg hadde det vanskelig».

Det å bruke unngåelsestaktikker som for eksempel å bruke langermet, er ikke lurt på lang sikt fordi da unngår du alt som gjør at du må prøve å stå i følelsene dine. Det kan være krevende i starten og lurt å ha litt støtte. Det kan være god hjelp å snakke med en voksen du stoler på, foreldrene dine eller helsesykepleier for å få støtte.

Ofte overtenker vi også litt når vi gruer oss til noe. Det er ikke sikkert så mange tenker så mye på det eller legger merke til det. De fleste er nok opptatte med å tenke på sin egen kropp og utseende. Tenk litt på hvordan du ville ha reagert hvis du ser noen som har arr i huden sin. Hva ville du tenkt/ gjort?

Det å være ærlig og ikke unngå er tøft i begynnelsen, men så vil det roe seg ned. Stressnivået ditt vil kanskje være ganske så høyt når du kler av deg. Det vil nok vare den første tiden, men så vil du nok merke at stresset blir mindre og mindre. De aller fleste som vi snakker med sier at det var slik, det kjentes godt ut etterpå å se at det gikk mye bedre enn de fryktet.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 30.11.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål