Gruer meg veldig til bading i 7. klasse pga. selvskading

Hei,

Så vondt å høre at du har det så vanskelig.

Det er mange grunner til selvskading. Noen kjenner en sterk indre psykisk smerte, andre kan ønske å straffe seg selv eller andre. Det kan også dreie seg om at du ønsker hjelp, men ikke klarer å be om det. Følelsene eller situasjonen kan kjennes uhåndterlig og uløselig. Å skade seg kan gi en kortvarig lettelse, men er en dårlig løsning på lang sikt. Derfor er det veldig fint at du ønsker å stoppe med dette.

Det som blir viktig for deg nå er å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed hjelpe deg med å ikke reagere med å selvskade. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. løpe deg en tur, høre på noe musikk du liker, lage mat, tegne e.l. Prøv å kom opp med ulike ting som kanskje kunne fungert for deg. Hvis du trykker her får du også tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Det er ofte fryktelig vanskelig å skulle snu dette selv. Jeg vil derfor anbefale deg på det sterkeste å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det mange flinke fagfolk som møter ungdommer som har det vanskelig hver eneste dag. De kan mye om selvskading og vil kunne gi deg god hjelp. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

De aller fleste av oss har en tendens til å overtenke når det er noe vi gruer oss til. Vi lager det til en mye større greie enn hva det egentlig er. Tenk litt på hvordan du ville ha reagert hvis noen hadde vist deg arr i huden sin. Hva ville du tenkt/ gjort?

Jeg tenker at det å være ærlig og ikke unngå er veldig lurt. Det kan være tøft i begynnelsen, men så vil det roe seg ned. Stressnivået ditt vil kanskje være ganske så høyt den første tiden når du går med klær som gjør at arrene vises, men så vil du nok merke at stresset blir mindre og mindre. De aller fleste som vi snakker med sier at det var slik, det kjentes godt ut etterpå å se at det gikk mye bedre enn de fryktet.

Noen ganger er det beste å bare å rive av plasteret og dukke opp svømmingen. Det å ha øvd på en setning du kan si/svare når noen spør er også godt å ha i bakhånd. F.eks. «arrene er fra en periode jeg hadde det veldig vanskelig».

Det å ha egen garderobe er noe du absolutt kan spørre læreren din om. Det kan helt sikkert la seg gjøre, spesielt dersom det har vært mulig tidligere. Snakk med læreren din og forklar situasjonen. Evt. kan du skrive ned det du ønsker å si, noen synes det er enklere.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog