Gruer meg til sommeren pga. av stygge arr etter selvskading

Hei,

Det tar ofte tid å akseptere arrene som en del av deg og din historie, så jeg skjønner at du gruer deg til sommeren. Det er imidlertid synd at det skal legge en demper for turen deres til Hellas.

Ofte har vi en tendens til å overtenke når det er noe vi gruer oss til. Vi lager det til en mye større greie enn hva det egentlig er. Tenk litt på hvordan du ville ha reagert hvis noen hadde vist deg arr i huden sin. Hva ville du tenkt/ gjort?

Det å være ærlig og ikke unngå er tøft i begynnelsen, men så vil det roe seg ned. Stressnivået ditt vil kanskje være ganske så høyt når du tar av deg. Det vil nok vare den første tiden, men så vil du nok merke at stresset blir mindre og mindre. De aller fleste som vi snakker med sier at det var slik, det kjentes godt ut etterpå å se at det gikk mye bedre enn de fryktet.

Noen ganger er det beste å bare å rive av plasteret og dukke opp i t-skjorte. Det å ha øvd på en setning du kan si/svare når noen spør er også godt å ha i bakhånd. F.eks. arrene er fra en periode jeg hadde det veldig vanskelig.

Jeg legger ved en artikkel som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog