Skammes veldig når arrene mine synes!

Jente, 14

Hei, jeg pleide å selv skade før. Noen ganger gjør jeg det enda, men det er ikke like ofte. Det var i vinter og høsten alt var verst, og mamma og pappa fant ut av det fordi jeg fortalte de det. Jeg har fått mer hjelp nå, men jeg har fortsatt arr fra da jeg gjorde det. Og de har blitt mye mørkere nå i sommer. De er på armen min, og jeg synes det er så ekkelt at de vises rundt familie medlemmer. Familien min er kristen, og jeg føler liksom at da kan jeg ikke ha det vondt. Mamma og pappa er liksom sammen enda, vi har god råd, og man skulle liksom tro at jeg har det helt topp. Og jeg skammes veldig når arrene mine vises rundt familien min. mamma sier at jeg skal ikke skammes, og at de vises ikke. men jeg føler at de vises så godt, og jeg vil få de fjernet så fort som mulig. Jeg synes det er vanskelig å åpne mer for andre om selvskadingen, spesielt vennene mine.

Svar

Hei,

Så fint du sender oss spørsmål.

Det tar ofte tid å akseptere arrene som en del av deg og din historie.

De aller fleste av oss har en tendens til å overtenke når det er noe vi gruer oss til. Vi lager det til en mye større greie enn hva det egentlig er. Tenk litt på hvordan du ville ha reagert hvis noen hadde vist deg arr i huden sin. Hva ville du tenkt/ gjort?

Det å være ærlig og ikke unngå er veldig lurt, men kan være tøft i begynnelsen, men så vil det roe seg ned. Stressnivået ditt vil kanskje være ganske så høyt den første tiden når du går med klær som gjør at arrene vises, men så vil du nok merke at stresset blir mindre og mindre. De aller fleste som vi snakker med sier at det var slik, det kjentes godt ut etterpå å se at det gikk mye bedre enn de fryktet.

Noen ganger er det beste å bare å rive av plasteret og dukke opp i t-skjorte. Det å ha øvd på en setning du kan si/svare når noen spør er også godt å ha i bakhånd. F.eks. «arrene er fra en periode jeg hadde det veldig vanskelig».

Mammaen din har veldig rett. Dette er ingen ting å skamme seg over. Alle av oss går gjennom vanskelige perioder i livet og hos noen blir de mer synlig enn hos andre. Det viktigste er at du får hjelp og at du finner andre måter å håndtere overveldende følelser på i fremtiden.

Jeg legger ved en artikkel som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 2.8.2025