Livredd for at merkene etter selvskading aldri kommer til å gå bort

Jente, 13

Hei… jeg har gjort selvskading, men har stoppet nå. Men det er ikke problemet, problemet er at jeg har ikke fortalt det til noen av unntak av 3 venner. Og det betyr at ingen andre vet om det. Men det er fortsatt synlig at jeg har gjort selvskading! Og jeg er redd for at det aldri kommer til å gå bort, jeg har søkt litt og jeg tror ikke de noen gang kommer til å gå bort. Jeg er livredd for at det aldri kommer til å gå bort og at noen vil finne ut at jeg har gjort selvskading. Selv om jeg har stoppet nå så er jeg redd for at jeg kommer til å starte igjen vis familien min finner ut av det. Eller at et fint forhold i familien min aldri kommer til å bli det samme igjen. Hva kan jeg gjøre??? Jeg har aldri brukt sminke og sminken kommer til å falle av vis jeg bader til sommeren. Pluss jeg kan ikke gå med genser resten av mitt liv. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei,

Det tar ofte tid å akseptere arrene som en del av deg og din historie. Jeg forstår at det kan kjennes ubehagelig, men du har ingenting å skamme deg over.

Jeg tenker at det aller beste er å være ærlig med de rundt deg. Da slipper folk å lure og du trenger ikke å skjule arrene dine. Du kan skrive ned en eller to setninger som du har lyst til å bruke som svar dersom noen spør. Disse setningene kan du øve litt på slik at de sitter godt når du skal bruke de. Eks. på et svar kan være «dette er arr fra en periode i livet hvor jeg hadde det vanskelig».

Det å bruke unngåelsestaktikker som for eksempel å bruke langermet, er ikke lurt på lang sikt fordi da unngår du alt som gjør at du må prøve å stå i følelsene dine. Det kan være krevende i starten og lurt å ha litt støtte. Det kan være god hjelp å snakke med en voksen du stoler på, foreldrene dine eller helsesykepleier for å få støtte.

Ofte overtenker vi også litt når vi gruer oss til noe. Det er ikke sikkert så mange tenker så mye på det eller legger merke til det. De fleste er nok opptatte med å tenke på sin egen kropp og utseende. Tenk litt på hvordan du ville ha reagert hvis du ser noen som har arr i huden sin. Hva ville du tenkt/ gjort?

Det å være ærlig og ikke unngå er tøft i begynnelsen, men så vil det roe seg ned. Stressnivået ditt vil kanskje være ganske så høyt når du kler av deg, men så vil du nok merke at stresset blir mindre og mindre. De aller fleste som vi snakker med sier at det var slik, det kjentes godt ut etterpå å se at det gikk mye bedre enn de fryktet.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 8.1.2025