Vennene mine prioriterer meg ikke, selv om jeg gjør det! Hva gjør jeg?

Jente, 17

Hei jeg er en jente på 17 år som er dritt lei av å være den eneste i et vennskap som "prioriterer" vennskapet. Jeg har alltid vært 2. Valget, og alltid vært klar over det, og det har liksom sakte slitet meg ut å være den som spør om å finne på no, bare for å få forhåpningene opp når vi setter planer, og plutselig er det ett eller annet som oppstår. Det er alltid: "Jeg er sliten, Det ble for seint eller Jeg har mensensmerter så da må vi vente til det ikke gjør så vondt". B-shit. Det verste er at jeg dytter rundt på de planene jeg har, om denne personen eller andre venner sier de vil henge. Og jeg er så dritt lei av å være den eneste med kompromiss. Den eneste som vil henge selv om jeg har jævlige M-smerter. Jeg er den eneste som setter planer, og som gidder å møte opp tidsnok, og som ikke kommer med dårlige unnskyldninger. Jeg er så dritt lei, men samtidig så har jeg ikke lyst til å ødelegge vennskappet eller kutte kontakten, siden vi er barndomsvenner. Hva faen ska jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår det sånn at du har noen barndomsvenner, som du alltid prøver å holde kontakten med og prioritere. Samtidig er de ikke like samarbeidsvillige som du er. De avlyser ofte, tar ikke kontakt med deg og kommer med kjipe unnskyldninger for å ditche planer. Du er lei av at det er så ujevnt i forholdet, men samtidig vil du ikke miste de som venner.

Uff, dette skjønner jeg godt er vanskelig. Det kan ofte være vanskelig når man føler en ubalanse i forholdet, og kanskje spesielt om det er gamle venner. Da kan man føle at det blir unaturlig eller merkelig å endre noe som har vært en del av livet sitt så lenge.

Likevel er det viktig at venner snakker om ting som det her, for å utvikle seg sammen og ikke fra hverandre. Med andre ord, jeg tror det er viktig at du har en alvorsprat med vennene dine om dette. Om det er en stor gruppe burde du nok dele det opp i mindre grupper, slik at det er større sannsynlighet for at de tar det seriøst.

Si ifra om hvordan du har det. Si ifra at du er kjempe takknemlig for å ha dem i livet ditt, men at du også trenger at de er litt mer pålitelige og tar litt mer ansvar. Du kan si at de får lov til å si nei om de ikke vil/orker, men at du trenger at de faktisk møter opp om de først lover seg til en avtale. I tillegg er det lov å si ifra om at det hadde vært fint om de også tok kontakt i ny og ne. Det er viktig at du sier ifra på en rolig måte, uten å anklage. Legg opp til en samtale der alle kan snakke om deres synspunkt og perspektiv.

Det er nok viktig at du snakker med vennene dine om hvilke forventninger dere skal ha til hverandre. Det er en del av å være venner når man bli eldre. I tillegg er det viktig å snakke om forventinger slik at de forventningene faktisk er mulig å gjøre noe med! Om du bli skuffet om og om igjen av vennene dine uten at de vet det, kan de jo ikke gjøre noe særlig med det heller!

Jeg håper dette ordner seg. Jeg skal legge noen artikler til under, som jeg anbefaler at du leser for ekstra tips og råd. Lykke til!

Hilsen ungdomsredaksjonen.

Besvart: 25.6.2021