Vennen mine klager på at jeg ikke er med på ting.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er leit å høre at du og vennene dine misforstår hverandre. Du kan jo fortelle vennene dine at du ville gjerne vært med på ting de skal gjøre, men at du både har ting å gjøre, og også har du strenge grenser hjemme, sånn at du for eksempel ikke får lov til overnattinger.

Du kan si til vennene dine at du liker å bli invitert, selv om du ikke alltid kan være med. Noen ganger kan du si ja, fordi det passer eller at du får lov av foreldrene dine.

Men det er noe i at om du sier nei takk mange nok ganger, så slutter folk å spørre. Jeg er sikker på at om du forklarer hvorfor du av og til må takke nei, så forstår vennene dine det, og vil i det minste be deg.

Når du blir bedt med på noe, selv om du må si nei, så følger du i det minste på hva vennene din gjør, det kan være fint å ha det å snakke med vennene dine om, selv om du ikke opplevde det sammen med dem.

Det er viktig tror jeg, at når du må si nei til en invitasjon, så må du forklare hvorfor du sier nei.

Du kan gjerne snakk med foreldrene dine, kanskje dere kan komme til en form for enighet om hva du kan få lov til og hva som er utelukket.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke ord et som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier