Hvordan kan jeg snakke med moren min om noe ubehagelig? Gutt 14

Hei!

Jeg tror mange ungdommer på din alder kan kjenne seg igjen i å ha det sånn som du har det nå, at det er vanskelig å si det man vil si til en forelder. Det kan handle om at det er flaut, at man er redd for å få kjeft eller straff, eller at man er redd for at den voksne skal bli bekymra og redd når man sier det ubehagelige. Jeg vet ikke hva som gjør at du syns det er ubehagelig å snakke med mamma, men uansett kan det hjelpe å tenke at hun er den som antagelig kjenner deg best, og hun både forstår og tåler mer enn du nok tenker at hun gjør. Så start med å stole på at dette vil gå bra, mamma er der for deg! Noen foreldre kan jo reagere litt voldsomt i starten om man forteller noe ubehagelig men når det får roet seg litt pleier de fleste å være til god hjelp for barna sine. Foreldre kan gi råd og trøst, og ta grep om det trengs. Foreldre har faktisk plikt til å gi god omsorg - også i ubehagelige situasjoner.

Så, hva gjør du? Du kan starte med å finne et tidspunkt der du og moren din har god tid og er alene, og ting virker å være rolig. Kanskje imens dere lager mat, kjører bil, etter at dere har sett noe på TV, eller på kvelden når dere skal si god natt. Så sier du rett ut noe sånt som: "mamma, det er en ting jeg har tenkt på som jeg vil si til deg". Da tipper jeg at hun vil følge med. Du kan også før du sier det du skal si, fortelle at du syns det er litt ubehagelig og at du har gruet deg for å si det. Spør om hun kan høre uten å avbryte. Da kommer du mamma litt "i forkjøpet" og hun vil antageligvis bli veldig positivt innstilt til å høre på deg.

Så forteller du det ubehagelige. Ikke bli redd for om det blir gråting, eller stotring og stamming eller vanskelig. Bare bruk tid og snakk så ærlig som du kan.

Ellers, er det jo sånn noen ganger at visse voksne er det ikke så lett å snakke med. Kanskje er de ikke vant til å snakke om tanker og følelser. Kanskje er de travle eller stressa. Man må ha tid og lyst for å snakke med andre. Jeg vet ikke hvordan det er for moren din, men jeg håper hun vil lytte.

Hvis det fortsetter å være vanskelig å snakke med moren din, så kan du jo snakke med noen andre? Du kan for eksempel snakke med din andre forelder, med besteforeldre, tante/onkel, lærer eller foreldrene til en venn? Eller du kan gå til helsesykepleier på skolen din og "øve" der. Det jobber også helsesykepleier ved Helsestasjon for ungdom. De som jobber som helsesykepleier har taushetsplikt og de kan (hvis du vil) snakke med moren din for deg eller med deg, om du trenger litt hjelp til å si det du vil si.

I artiklene under svaret mitt finner du mange flere gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige ting. Les dem og. Lykke til, dette klarer du!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no