Kan jeg kontakte helsevesenet for utredning uten at mamma må bli med?

Jente, 15

hei, jeg har alltid vært litt andreledes enn andre. litt geek men ikke fult lsm. helt siden jeg var 10 har venner, og noen familie medlemer sagt at jeg oppfører meg "autistisk". jeg selv har søkt mye om det, og snakket med folk som har autisme eller aspergers, og jeg føler at jeg kanskje har det. ikke så lenge siden spurte jeg mamma om hun kunne ta meg til legen sånn at jeg kunne bli diagnosert, men mamma vil ikke at jeg skal det. jeg har det vanskelig med sosial livet mitt og jeg har mye angst, derfor vil jeg få et svar sånn at det er lsm en grunn til hvorfor jeg har det vanskelig. er det mulig at jeg kan bli diagnosert uten at mamma må bli med til legen? eller at det er en ekte lege nett side som kan hjelpe meg finne ut om jeg har det?

Svar

Hei.

Når du fyller 16 kan du snakke med helsevesenet uten at foreldrene dine må gi samtykke til det. Da kan du altså selv ta kontakt med fastlege og andre, uten at moren din trenger å få vite at du gjør det, eller hva det handler om.

I visse tilfeller må helsevesenet likevel snakke med foreldrene dine, hvis du for eksempel står i fare for å skade deg selv eller andre.

Når du fyller 18 år er du myndig, og da står du helt fritt til å snakke med helsevesenet uten at foreldrene dine får vite noe.

Så er det opp til fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell om de vurderer at det er hensiktsmessig å henvise deg eller utrede deg for noe.

Det er altså ikke sikkert du får en utredning, selv om du ønsker det.

Det er ingen som skal utrede og vurdere deg bare via nett, og det finnes ingen nettside som kan gi deg presist eller gyldig svar på dette.

Utredning for diagnoser innen psykiske lidelser kan bare gjøres av helsepersonell som er kvalifisert for det, som leger og psykologer.

En utredning inneholder ofte flere ulike tester, spørreskjema og/eller vurderinger; og også samtaler med deg over tid. Kanskje også samtaler med de rundt deg, som kjenner deg godt.

Hvis du har vansker sosialt og med angst kan det være lurt å snakke med noen rundt deg om det du tenker på, lurer på, og føler. Det trenger ikke nødvendigvis være at du har en diagnose, selv om du kjenner deg litt utilpass og strever noe.

En hel del av kløning og streving er helt normalt for oss mennesker. Vi kan alle kjenne på noe angst og vansker, og det trenger ikke være unormalt selv om du kan bekymre deg for det.

Det kan det være viktig å huske på.

Selv om du kan kjenne deg alene om å være utilpass eller bekymre deg, så kan jeg love at det er ganske fellesmenneskelig å kjenne på akkurat det.

Det å kvalifisere til en diagnose handler ofte om å streve såpass mye med noe veldig mange kjenner på, at det blir et problem. Derfor er det ikke sånn at det å ha noe angst eller streve litt sosiale automatisk betyr at du har et problem.

Så er det likevel sånn at du fortjener hjelp, støtte og trøst som alle andre; og om du har vansker kan det være du skal ha hjelp med det, enten det er snakk om en diagnose eller ikke.

Jeg vil råde deg til å snakke mer med moren din om hvordan du kjenner det og hva du tenker på, eventuelt vise det du har skrevet til oss og hva vi har svart.

Kanskje er hovedproblemet her at du bekymrer deg mye over om det er noe galt med deg, uten at det trenger å være det. Men det kan uansett være fint å ha noen å snakke med om hva du tenker på og føler, og at du har støtte rundt deg.

Jeg legger ved noen artikler og lenker, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 26.3.2026