Jeg orker ikke alle disse småtingene lenger. Hva gjør jeg?

Hei! Jeg forstår at dette er noe du går rundt og tenker på. Til spørsmålet ditt så får jeg noen tanker og refleksjoner. Kanskje vil de være til hjelp, eller så kan jeg ta feil. Uansett vil dette bringe fram noen tanker hos deg, så noter deg de tankene du får opp, for de vil fortelle deg noe.

Jeg opplever at dere har snakket sammen, også om de vanskelige tingene. Derimot så er jeg usikker på om dere har fått snakket om det på en måte som gir dere begge muligheten til å være den dere er, sammen. Altså, selvsagt tror jeg at dere er dere selv i forholdet, men det er kanskje nettopp der dere stanger litt?

At du er “god” på å dele, og åpner deg opp for han, mens han er mer “lukket” og tilbakeholden? Kan det stemme?

Da tenker jeg at det kan være greit at man setter seg ned og sammen tenker over: hvem er jeg, og hvem er jeg i forholdet? Forholdet er jo en kombinasjon av oss to sammen; hvordan er det? Hvordan er det naturlig for meg å være som meg? Og hvordan er det naturlig for meg å være i relasjon med deg?

Jeg tenker at siden dere har vært sammen så lenge, så kan det være greit å snakke litt igjennom ting, slik at du får kjent på hva dere ønsker.

Samtidig, hvis dere på den andre siden har snakket masse om disse tingene tidligere, så kan jeg tenke meg at det kanskje ikke er riktig for dere nå. Da retter jeg meg heller mot deg og sier at; i din indre dialog med deg selv.

Hvordan ønsker du å ha det? Hva er viktig for deg? Hva skal til for at du ønsker å bli værende i forholdet? Er det en måte å “gjøre” disse tingene på? Eller er det slik at du egentlig ønsker å forlate relasjonen? Hvordan kan du ta det steget?

Ofte så hjelper det å snakke med noen, som du er trygg på og stoler på. Gjerne en voksen eller en fagperson. Så tror jeg det kan være godt å støtte seg på noen av artiklene vi har skrevet her på ung.no. Her er det flere vinklinger som kan være til hjelp for deg.

Fra min side så tenker jeg at du ikke skal gå rundt og være irritert. Det er slitsomt for dere begge to og ikke noe hyggelig for deg. For du får kanskje litt dårlig samvittighet, eller vet ikke om dette er riktig? Og han får dårlig samvittighet, og sier unnskyld men at han bare er sånn. Da går man rundt i ring, og blir fortvilte begge to.

Noen ganger så passer man helt enkelt ikke sammen, og det er helt greit. Andre ganger så kan man bli kjent med hverandre på nytt, på en annen måte, og man kan finne tilbake til et sted fylt med glede og fellesskap. Det er bare dere to som kan finne ut av dette, og hva som passer best for dere, sammen og alene.

Ps.til artiklene under; jeg vet at dette er kjæreste og ikke foreldre, men jeg opplever at tipsene i artikkelen under kan være til like god hjelp i en relasjon også. Her er det flere måter å gå fram på, som kan være bra for dere begge to.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.