Bør jeg fortelle psykologen hvordan jeg faktisk har det?

Jente, 16

Hei, jeg sliter med depresjon og angst, men jeg har veldig varierende humør, ofte begynner jeg å gråte ut av ingenting og vet ikke hvorfor, andre ganger begynner jeg å gråte for en liten ting noen sa eller noe som skjedde, jeg blir så lei meg at jeg blir sint, jeg får lyst å skade meg selv eller andre slik at jeg mister kontroll over tankene mine, men jeg føler liksom at depresjon og angst er ikke en grunn til å være sånn jeg er, jeg lurte på om jeg kanskje kan ha bpd eller noe personlighetsforstyrrelser, bare av å skrive dette føler jeg meg som en pick me, jeg tørr ikke å si noe til psykologen min, hun mener de ikke kan hjelpe meg

Svar

Hei

Dette vil jeg at du forteller til psykologen din.

Psykologen din vil få et mye bedre utgangspunkt for å kunne forstå og hjelpe deg om du er ærlig og forteller akkurat hvordan du har det.

Jo mer du holder tilbake inni deg, jo større strev vil du slite med og jo mindre vil psykologen forstå hva strevet ditt handler om.

Behandling er et samarbeid mellom deg og psykologen din. Noe som innebærer åpenhet mellom dere. Videre er det viktig at du følger de rådene du får, slik at du tar gode valg for deg selv.

Behandling handler ikke bare om det som skjer i terapirommet, men veldig mye om det som skjer mellom timene. Det innebærer at du selv er bevisst på dine valg og hvilke konsekvenser de får for deg.

Det krever bevisste valg av deg, for at du skal kunne lære hjernen din nye vaner. Det er tidkrevende. Så du må være tålmodig.

Du kan klare det. Men det krever at du deler dine tanker og følelser med psykologen, slik at du kan finne måter å få det bedre på som passer for deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 11.3.2025