Jente 13 år: må dele soverom med mamma, savner eget rom.

Hei!

Jeg skjønner godt at du ønsker deg eget rom. Det er fint å kunne ha et eget sted og litt privatliv der man kan slappe av. Å sitte på badet eller på gulvet på rommet er jo ikke tilstrekkelig. Jeg kan tenke meg at du ikke får slappet av noen av de to stedene.

Det er leit at foreldrene dine ikke hører når du forsøker å si ifra. Hvis søsteren din har tatt over rommet som egentlig var ditt, så føler du deg kanskje skikkelig oversett? Det er jo ikke en god følelse. Det kan jo hende at foreldrene dine ga storesøster rommet ditt den gangen, fordi de tenkte at den som er eldst trenger mest privatliv og at du som var yngst ikke syns det var så farlig å sove med en forelder. Men nå er jo du tenåring og! Nå har du like stort behov for privatliv som henne. Kanskje de har glemt det litt? Jeg håper du kan minne dem på akkurat det.

Prøv deg på en ny samtale med mamma en dag ting er rolig og dere er venner. Fortelle at du har litt andre behov enn før for privatliv, nå som du har blitt tenåring.

Hvis dere har et lite hus så er det jo ikke sikkert du kan få et annet eller et eget rom. Men spør mamma om det kan gjøres andre grep for at det lille rommet med pult som du nå bruker, kan bli et sted der du kan finne ro og få privatliv. Kan du få en god stol eller et annet møbel som kan brukes til avslapping? Kan du pynte det fint med noen puter, bilder eller lys, og få et teppe på gulvet? Små ting kan hjelpe litt.

Eventuelt må du høre med mamma om du kan få bruke soverommet hennes som ditt avslappingssted på dagen. Hvis du må sove der om natta så er jo det like mye ditt rom som hennes. Da bør du få bestemme litt mer om hvordan det skal se ut der, også til bruk på dagen. Foreldre har kanskje ikke like stort behov for å være "på rommet" som ungdommer har? Hvis mamma er i stua/på kjøkkenet så kan du være på soverommet deres når du vil være alene.

Når det er sagt så er det mange i Norge som bor trangt. Når man leser blader og snakker med andre så kan man få inntrykk av at alle har god plass og strøkne hjem. Men mange bor med liten plass. Jeg vet ikke om det kan hjelpe å tenke på det?

Dra gjerne også på besøk til andre du har rundt deg som du kjenner, og som du syns har det hyggelig hjemme. Besteforeldre kanskje, tanter/onkler, eller venner? Vær hos andre så mye du vil, så du kan få litt pusterom når du trenger det.

Jeg håper noe av dette kan hjelpe så det blir litt bedre. Jeg har i tillegg lagt ved tre artikler som du kan lese. De handler om det du tar opp. Lykke til.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no