Har blitt uvenn med bestevennen min og jeg vil bare dø!

Hei du!

Så fint at du tar kontakt i en vanskelig situasjon.

Det er veldig tungt og vanskelig å være uvenner med de man er mest glad i og er mest knyttet til. Det kan føles skremmende og vanskelig og man blir redd for hvordan det skal utvikle seg.

Det første du skal gjøre er i alle fall å ikke dø. Det eneste man ikke kan rette opp i er å være død. Alt annet kan endre seg og ordnes opp i på et vis.

Når det gjelder uvennskap og krangling så trenger man kommunikasjon og tid. Det at det har skjedd noe mellom dere (som handler om en hemmelighet vennen din har, slik jeg forstår det) fører sikkert til store og sterke følelser hos dere begge. Litt avhengig av hva hemmeligheten går ut på så kan det hende at både du og henne kjenner dere sint, lei seg, redd osv. Kanskje en blanding. Når man har veldig mange følelser som koker så kan det være vanskelig å "tenke klart" og også å kommunisere godt. Da kan man fort føle seg hjelpesløs. Det høres ut som følelsene koker hos både deg og henne nå og da er det lurt å kjøpe seg litt tid. Ingen følelser varer evig og de vil være sterkest/mest overveldende når krangelen/konflikten nettopp har skjedd.

Det du kan gjøre er å skrive noe til venninnen din om at du synes det er vanskelig at dere er uvenner og at du synes det er dumt å ha det sånn. Du kan si at du ønsker å få snakket om det som har skjedd når hun er klar for det og at du ønsker å finne en løsning. Du kan si til henne at du bryr deg om henne og at det gjør vondt å være uvenner. Finn noen ord som passer for deg.

Ved å gjøre det på denne måten vil du vise at du bryr deg og samtidig vise respekt for at hun kan få lov til å ta seg litt tid dersom hun ikke er klar for å snakke nå. Utover dette så kan ikke du ordne en vanskelig situasjon/konflikt alene - hun må også være villig til å komme deg i møte og også være villig til å finne ut av dette sammen.

Når det gjelder det å snakke med noen så er det ingen som bestemmer hva du skal si. Du kan jo ta kontakt med helsesykepleier for å fortelle at du står i en vanskelig situasjon med venninnen din og fortelle om at det gjør deg så fortvilet at du tenker at du vil dø. Du kan snakke om hvordan du har det uten å måtte fortelle så veldig mye om henne (dersom du ikke vil det). Det er med andre ord mange måter å få hjelp på og det høres ikke lurt ut å sitte alene med alt du bærer på nå. Ofte hjelper det å få sortere i tanker og følelser sammen med andre og gjerne noen utenfor familien/vennerelasjoner som kan ha et blikk "utenfra" og dermed komme med råd.

Ønsker deg og venninnen din begge alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen