Har såret en person og det gjør så vondt!

Gutt, 17

Hei, jeg trenger råd. Jeg har funnet opp at jeg er skeiv og har opplevd menge uhyggelige situasjoner med dette. Det var mange tøffe år jeg har opplevd og i januar i år har jeg møt en strålende gutt som ble kjæresten min etterhvert. Vi har vart sammen i ca 3 måneder og han er en veldig viktig person for meg. Dessverre så har jeg gjort noe forferdelig. Jeg har sagt noen ord som jeg egentlig ikke mente og som er veldig vondt å høre. Siden denne gutten har opplevd mye i livet var det spesielt tøft for ham å høre det jeg sa. Det tar litt mye å forklare hva jeg nøyaktig sa men det var TØFT!! Det er jeg klar over. Dagen etter det skjedde har jeg forstått hva jeg egentlig så. Og jeg ville snakke med ham om det. Jeg prøvde mange ganger. Snakte med vennene hans, foreldrene, sendte meldinger, ringte osv. men har har ikke lyst til å snakke om det. Jeg vet også at det er ikke fint at han vil ikke la meg forklare min mening men jeg vet også at det jeg sa var TØFT! HVA KAN JEG GJORE DET GJØR SÅ VONDT

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei. Takk for at du er så ærlig og skriver til oss om dette.

Noen ganger sier vi ting som sårer andre. Det er vondt og vanskelig for de som blir såret. Men det kan bli like vanskelig for den som har sagt ordene. Det har du erfart nå.

Du har forsøkt på mange måter å forklare og si unnskyld. Du har forstått at han er såret og du vil rette opp i det. Det er veldig bra, og sier noe om at du forstår og har selvinnsikt.

Nå trenger han kanskje litt ro. Prøv å respektere hans behov, og la det ligge en stund. I mellomtiden kan du snakke med noen du stoler på om det som gjør vondt for deg. Det kommer til å bli bedre, om du tar tiden til hjelp. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort. Men hvis du fortsetter å mase, vil det kanskje bli verre.

Du kan gjerne skrive ned det du tenker på i en bok, eller et brev. Det trenger du ikke vise til noen, det er mest for deg selv. Når du skriver det ned, vil du også roe ned tankene du har som plager deg hele tiden.

Snakk gjerne med en person som ikke er familie. Helsesykepleier eller en annen som jobber med ungdom. Når du får snakket om det, kan du få andre perspektiver og roe deg litt ned. Så tenker jeg det vil dukke opp en anledning til å snakke med han når det har gått litt tid.

Håper du får en fin 17.mai.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver (NACS)

Besvart: 17.5.2024