Hvordan få venner når jeg har Aspergers?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du vil ha en venn. Det er helt forståelig at du ønsker det du ønsker, noe sikkert alle på din alder vil ha. Men, det er for veldig mange vanskelig å få venner og det kan naturligvis være veldig sårende.

Savnet etter en venn å gjøre ting med er noe som for de fleste beriker hverdagen og da er det trist at det er ikke alle som får oppleve dette i ungdomsårene. Det er derfor så fint at du er åpen for å gjøre en endring, og samtidig fint at du skriver at du har Asperger. Nå er det veldig ulikt hvordan personer med Asperger har utfordringer, men det er noen fellestrekk som kan være greie å vite om, da det kan gi en liten forklaring på dine utfordringer i større eller mindre grad. Legger ved en artikkel du kan lese om vanlige utfordringer.

Det er du som kjenner på deg hvilke vansker du har og når du vet dette så kan det være fint å være ærlig om dette. Det å fortelle klassen de vansker du kan oppleve ved å være sosial, kan føre til en større forståelse hos dem du er sammen med. Det å øve seg på å forstå andre er også noe egentlig alle burde ha trening på, men som kanskje er viktig for deg. Vet at det er mange som bruker helsesykepleier til hjelp her. Det å komme med situasjoner som skjedde der du kanskje ikke helt har klart å forstå hva som foregikk, men du opplever å ikke bli tatt med eller inkludert. Dette er sårende, men ved å snakke om dette så kan du også få hjelp og veiledning på det som skjedde. Det kan igjen gjøre det slik at du kan trene deg på det du synes er vanskelig for akkurat deg.

Det å være din egen detektiv kan være til god hjelp. Finn fram et stort forstørrelsesglass og undersøk hva du kjenner inni deg når du opplever dette. Kanskje har du noen dårlige erfaringer tidligere i livet ditt som du bør få snakket om? Kanskje føler du deg ikke godt nok likt av guttene som igjen gjør deg usikker? Kanskje har du bare en normal oppførsel ved det å være ungdom? Du vet at en del av å være i puberteten er at hjernen og personligheten forandrer seg. Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din..

Det er ikke alltid så lett å vite hva du skal snakke om. Kom med oppfølgingsspørsmål og kommentarer underveis i en samtale. Det viser at du er interessert i det dem sier. Ofte kan det være lurt å snakke om noe dere har til felles eller som dere er interessert i. Da går samtalen lettere. Eksempel: «Hei! Så du den ny serien på TV i går?» du kan også prøve å huske ikke-språklig kommunikasjon. Det å smile, nikke og ha øyekontakt i en samtale. På den måten viser du at du er til stede, og at du er interessert i det som blir sagt.

Hvis du synes det er ubehagelig å se en annen person i øynene over lenger tid, kan du se på nesebeinet mellom øynene deres. Vær hyggelig og gi komplimenter. Vær ærlig og oppriktig med de rundt deg og gi komplimenter på det du synes er bra eller fint med andre. .

Som du ser så er det mange muligheter. Det å ikke legge for mye press på deg selv og tenke at du blir ikke veid og målt i alt du gjør. De aller fleste er så opptatte med seg selv at de bryr seg ikke så mye om hvordan andre oppfører seg. Husk også at du tenker gjerne mye over hvordan andre tenker om deg. Tanker er ingen sannhet, så utfordre dine egne tanker. Slik kan du se at det du tenker stemmer ikke alltid. Du kan bruke både helsesykepelier og lærere i ulike fag til å fortelle om hva du savner. Det kan så absolutt være flere i din klasse som også sliter litt med det sosiale. Da ville det være fint å bli kjent.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.