Hvordan støtte venner som isolerer seg?

Annet, 20

Hei. Jeg og mine venner opplevde noe traumatisk som har preget oss som vennegjeng og som individer. Vi har alle taklet det forskjellig, naturlig nok, men en fellesnevner er at vi er blitt mere isolerte. Vi prøver å møtes som vennegjeng og finne på ting. Det er de samme personene stiller opp, som er et fåtall. Resten gir aldri fra seg en lyd. Jeg er ikke like nære alle i gjengen, så det blir litt unaturlig om jeg spør om å finne på noe på tomannshånd. De jeg ikke er så nære med er de som isolerer seg mest. Likevel er jeg bekymret for at det begynner å bli usunt at de er så fraværende. Jeg kan jo ikke akkurat tvinge dem til å møte meg eller noen andre. Vi er jo voksne som må ta ansvar for oss selv, men jeg får så vondt inni meg og jeg har så lyst til å hjelpe og være der. Jeg var dårlig på å ta kontakt i starten jeg også, men jeg har funnet ut at det hjelper å være med venner. Har du noen tips? Hva kan jeg gjøre? Må jeg bare ta tiden til rådighet og vente til dem selv blir klare?

Hei på deg.

Takk for spørsmål. Det gir veldig mening at du blir bekymret, særlig når dere har opplevd noe vanskelig sammen. Samtidig har du allerede forstått noe viktig: du kan være der for dem, men du kan ikke få dem til å være sosiale før de selv er klare.

Jeg ville fortsatt å ta litt kontakt, men uten å legge press på dem. Du trenger ikke invitere dem på tomannshånd hvis det føles unaturlig. En enkel melding som «Tenker på deg, håper det går greit med deg. Bare si ifra hvis du vil finne på noe en dag» kan bety mye. Da viser du at døren er åpen, uten at de føler at de må svare eller stille opp.

Det kan også være lurt å invitere til helt lavterskel ting, som en filmkveld, en liten tur eller bare å møtes en kort stund. Noen som isolerer seg kan synes det er vanskelig å ta initiativ selv, selv om de egentlig ønsker kontakt.

Og husk at du også må ta vare på deg selv. Du kan ikke være den som skal «fikse» hvordan hele vennegjengen har det. Fortsett å gjøre det som hjelper deg, og vær en trygg person de kan komme til. Hvis du blir alvorlig bekymret for noen, særlig hvis de virker veldig langt nede eller trekker seg helt bort fra alle, kan det være viktig å oppmuntre dem til å snakke med noen de stoler på eller få profesjonell hjelp.

Du trenger altså ikke bare sitte og vente, men heller gi små tegn på at du er der og la dem bestemme tempoet. Det at du bryr deg og prøver å holde kontakten kan i seg selv være en stor støtte.

Det høres ut som du er en veldig god venn som virkelig bryr deg om de rundt deg. Du trenger ikke finne løsningen for dem, det viktigste er at de vet at du er der når de er klare. Ta også vare på deg selv underveis.

Alt godt og masse lykke til. Håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 11.10.2026