Får gruppetimer i BUP, litt glad og litt trist. Hva gjør jeg i situasjonen?

Hei du!

Forstår at dette er en prosess som både er litt god og litt vanskelig for deg samtidig. Det er ikke så rart. Det er ikke så lett å gå fra en trygg person du kanskje har snakket med over tid til noe annet. Det kan føles sårbart og vanskelig å skulle begynne på noe man ikke vet helt hva er slik som du skal nå. Du vet jo ikke hvordan det blir med gruppetimene/gruppebehandlingen enda.

Jeg tenker ikke at det høres selvopptatt ut å ha ha lyst på støtte. Alle trenger støtte og det høres for meg ut som at du har hatt en god relasjon til din behandler og det er kjempebra. Kanskje har du fått noen gode råd og hjelp der som du kan ha med deg videre selv om behandlingen i seg selv avsluttes.

Når det er sagt så er det også spennende med de nye gruppetimene du skal ha. For mange så kan det å forsøke litt forskjellige tilnærminger/ulike former for behandling fungere veldig godt. Du vil få muligheten til å høre andre sine erfaringer og kunne få støtte og inspirasjon fra flere enn en person om gangen. Dette kan mange synes er nyttig.

Når det gjelder det å si alt som faller deg inn så høres det ut som at du skremmer deg selv med disse tankene. Det er ikke slik at du ikke har kontroll over deg selv og kommer til å si ting du ikke vil si. Og har du noe på hjertet som du ønsker å si så er det helt greit å få det ut! Det betyr ikke at de på BUP vil tenke at det er noe galt med deg og at du dermed "må" gå der. Som sagt tror jeg du skremmer deg selv og jeg tenker at dette kommer til å gå fint.

Jeg håper for deg at overgangen til gruppetimene blir bra selv om det også er litt skummelt. Ønsker deg alt godt og lykke til.

Med vennlig hilsen fra psykologen