Foreldre vil ta mobilen min men det er det eneste som holder meg i livet.

Hei!

Jeg skjønner at du er fortvilet. Og jeg tror foreldrene dine også er det. Foreldre som begynner å true med å ta bort goder, gjør det ofte fordi de har gått tom for ideer til hvordan de kan hjelpe barnet sitt. Det er forståelig at de vil veilede deg men det hjelper jo sjelden å true! Ofte blir ting bare verre mellom foreldre og ungdommer da, og man trekker seg mer unna hverandre. Kan du kjenne deg igjen i det?

Jeg vil si til deg at den typen konflikt som du forteller om her er veldig vanlig. På den ene siden: En ungdom som har det vanskelig og trenger mobilen sin for å klare hverdagen. På den andre siden: foreldre som ikke ser de egentlige vanskene til ungdommen sin og tror at det er mobilen som er selve problemet.

Du spør hva du skal gjøre. Det første jeg vil anbefale deg er å be om en prat med mamma og/eller pappa en dag dere har god tid og ting er rolig. En dag dere ikke krangler om mobil fra før av. Du har forsøkt å si i fra til dem hvor viktig mobilen din er, kan jeg lese. Men vet de hvor deprimert du er? Jeg tror det er viktig nå, at de forstår alvoret og at du sier mer til dem om hvordan du har det. Du kan lese og se noen filmsnutter her, om hvordan du kan gå frem for å sette ord på dette og ikke minst, hvorfor det er lurt.

I tillegg har jeg noen tips her, til samtale:

• Kan du forklare til mamma og pappa litt mer av hva depresjonen gjør med deg? Sett ord på noen tanker du har som er vonde. Sett ord på følelser du kjenner på, eller hvor i kroppen du kjenner det. Kom med eksempler på situasjoner i hverdagen der du føler at depresjonen styrer deg helt. Kanskje kan du be mamma og pappa lese sammen med deg her om depresjon og hva det er, hvis det er vanskelig å si ting rett ut.
• Kan du forklare dem på hvilken måte mobilen hjelper deg? Det holder nok ikke å si «jeg trenger mobilen min». Du må vise dem konkret på mobilen hvordan du bruker den og hva som gjør at det blir bedre når du er på den. Kanskje snakker du med venner? Ser du på videosnutter som gir ro eller glede? Hører du på musikk? Man kan bruke mobilen til veldig mye forskjellig, og foreldre skjønner seg gjerne ikke på alt dette. Det er sikkert ikke noe du har lyst til å vise dem for det kan jo føles veldig privat, men det kan være lurt at de forstår mer.
• Hvis du synes at det er vanskelig eller umulig å snakke med mamma og pappa, så vil jeg anbefale deg å fortelle det til en voksen fagperson først. F.eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du få hjelp til å forstå mer av hva det er som skjer med deg. Helsesykepleier forstår seg på depresjon og hva ungdommer kan trenge. Deretter kan du få helsesykepleier til å ta en prat med foreldrene dine for deg (og gjerne at du er med) hvis det blir for vanskelig å gjøre det helt selv.

Til slutt må jeg si at jeg blir bekymra for deg når jeg leser at du opplever at telefonen er det eneste som holder deg i livet. Det er bra at den er til hjelp, men den kan ikke være alt som holder deg oppe. Det er andre ting i livet som også må fungere. Ungdommer som er veldig deprimerte kan trenge behandling og samtalestøtte. Det er derfor viktig at du forklarer alvoret i situasjonen til foreldrene dine og at du eventuelt går til helsesykepleier og forteller der.

Under svaret mitt har jeg også lenket til en veldig bra app som du kan ha på mobilen, som kan hjelpe deg med depresjonen og alle vanskelige tanker. Den heter Grubl. Sjekk den ut, vis den gjerne til foreldrene dine. Kanskje de lar deg ha mobilabonnementet ditt om du starter å bruke den appen?

Jeg ønsker deg lykke til, håper dette ga svarene du trengte. Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no