Hvordan fortelle venner om diagnosen min?

Hei

Det å få en diagnose kan være en lettelse, fordi du får en forklaring på hva som gjør livet strevsomt for deg. Samtidig kan det gi nye bekymringer, slik det gjør for deg nå.

Først av alt. Det er ikke sikkert at dette er noe du må leve med resten av livet. Du er ung og det vil skje mange endringer i kroppen din fortsatt, som kan endre tilstanden din. Samtidig foregår det mye forskning som kan gi bedre svar på hva som kan være til hjelp. Så ikke gi opp håpet på at du kan få det bedre.

Jeg vil anbefale deg å bare si det som det er.

Dette vekker tillit hos dine venner. Noe som gjør det lettere for dem å forholde seg til deg.

Når folk ser at det er noe som plager deg, uten at de vet hva det er, kan det oppstå fantasier og rykter som ikke stemmer med virkeligheten. Den beste måten å unngå dette på, er å være ærlig.

Begynn med dine nærmeste venner. Fortell at du endelig har fått en diagnose. Noe du er lettet over. Fordi du nå forstår hvorfor du er sliten, utmattet og noen ganger er borte fra skolen.

Finn gjerne frem informasjon om hva diagnosen innebærer. Det vil gi dem mulighet til å forstå at dette ikke er din feil, og at du ikke kan noe for det.

Det vil være mye lettere for deg å være ærlig, enn å finne på unnskyldninger som ikke er sanne for å forklare skolefravær. Da kan du bare være deg selv.

Det er lettere for andre å være en god støtte for deg, når du forteller hvordan du har det.

Når du har fortalt om diagnosen din, kan du fortsette med å si at du ønsker at de behandler deg som vanlig. Du kan selv regulere deretter hvor mye du ønsker å snakke om det.

Du kan be foreldrene dine om hjelp til å snakke med foreldrene til dine venner, slik at de kan hjelpe vennene dine til å forstå hva kronisk utmattelse er og hvordan det kan være for deg.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no