Jeg føler meg utenfor, hvordan fortelle til mamma og pappa?

Hei.

Så flott at du skriver til oss, og at du ønsker å gjøre nor for å få det bedre.

Det lureste du kan gjøre er å si det som det er. Foreldre vil bekymre seg for barna sine uansett hvor stort eller lite problemet deres er. Slik er det bare. Foreldrene våre er våre beste støttespillere i livet. De er villige til å gå langt for at barna skal ha det godt. Hopp i det og si det. Forvent at du begynner å gråte og forvent at dine foreldre blir litt triste. De vil jo bare ditt beste og når barna våre har det ille så føles det også ille for mor og far. Slik er vi skapt og slik skal det være. følelsene er i oss for å fortelle oss noe om va vi bør gjøre og hva vi trenger. Veivisere. Når foreldrene dine blir lei seg på dine vegne så gir det dem ekstra kraft og vilje til å støtte deg gjennom det vanskelige.

Ungdomstiden er for de aller fleste svært utfordrende. Vi er i omstilling og endring og det som var endrer seg. Alt føles usikkert og det skal lite til før vi føler oss annerledes eller utenfor. Vi er "flokkdyr" og vi blir fort ensomme dersom vi ikke føler tilhørighet og trygghet sosialt sett.

Husk først og fremst at denne følelsen du har er du ikke alene om å ha. Det er vår største frykt i livet å være ensomme. Når denne følelsen er så sterk som du kjenner på den så er det viktig å lytte til den og å gjøre noe for å dekke behovet.

Koble deg på de vennene du er trygg på. Vær sammen med familie og inviter gjerne venner hjem. Ta initiativ og engasjer deg i hobbyer og aktiviteter som du liker og hvor du kan treffe andre ungdom. Ikke bli sittende alene hjemme og tenke for mye.

Si ifra til skolen. På den måten så kan de legge til rette for at du kommer på grupper med de du føler deg tryggest på og skolen kan støtte deg dersom det oppstår situasjoner som er utfordrende for deg.

Vi er skapt for å leve sammen og vi trenger menneskene rundt oss på ulike måter for å ha det bra. Hva med å snakke med vennene dine om det du føler på? Det er ikke sikkert at de skjønner hvordan du har det siden du tilsynelatende virker glad og fornøyd når du er sammen med dem? Sjansen er stor for at flere kjenner på det slik som du. Ikke vær redd for å være ærlig. Sett ord på følelsene dine til foreldrene dine og til vennene dine så tipper jeg at det vil føles bedre for deg.

Å jobbe seg gjennom det som er vanskelig istedenfor å flykte fra det er generellt en lur regel. Vi opplever opp og nedturer mange ganger gjennom livet. Det viktigste er at man jobber seg gjennom det og da vil man bli sterkere og kunne se tilbake å tenke at man lærte noe og at man er stollt av at man stod i det vanskelige. Man blir sterkere som menneske i motgang så lenge men søker støtte og hjelp når man trenger det.

Et er ikke meningen at man skal klare alt alene. Vi skal klare det sammen :)

• Snakk om utfordringene dine til mennesker som heier på deg og stå på. Ikke gi opp.

GODT NYTTÅR TIL DEG :)

Med vennlig hilsen helsesykepleier.