Hvordan kan jeg fortelle foreldrene mine at jeg vil bytte skole?
Jente, 13
Jeg har lyst å bytte skole, men vet ikke hvordan jeg skal fortelle mamma og pappa. Det er blitt veldig ille på skolen etter at jeg begynte på ungdomsskolen i høst, jeg gruer med alltid til skolen før jeg drar og gjennom alle feriene. Den ene ekte vennen min har flyttet og nå føles det som at ingen liker meg. De kan være snill en dag og ignorere meg blikke og snakke frekt til meg en annen. Det er ingen andre skoler i kommunen men noen i andre som er ca en halv time elr litt mer i nabo kommunene. Jeg er redd for at om jeg sier det kommer mamma og pappa pluss lærerene til og se på meg veldig forskjellig. Jeg vil egentlig bare prøve å bytte skole kanskje i noen uker om det går. Har snakket om og bytte skole før, men gjorde det ikke. Om jeg kan hvor fort kan det egentlig skje. Det dritt å grue seg til skolen hver dag og sånt. Føler meg heller ikke helt komfortabel med å snakke med kontaktlæreren for ingen spesiell grunn. De fleste lærerene bare ser på meg som happy og alt.
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til ung.no.
Det du beskriver høres veldig tungt ut, og det er helt forståelig at du har det sånn. Å grue seg til skolen hver dag, også i ferier, er et tydelig tegn på at noe ikke er greit – og det er ikke fordi det er noe galt med deg.
Det er lov å bytte skole fordi man ikke har det bra sosialt. Foreldre og lærere skal ikke se på deg som “svak” eller “problematisk” – de har ansvar for at du har et trygt skolemiljø. Mange elever som virker “happy” utad, har det vondt inni seg. Det at lærerne ikke ser det, betyr bare at du er flink til å skjule det.
Du trenger ikke forklare alt perfekt. Det viktigste er at de forstår hvordan du faktisk har det. Du kan f.eks si noe sånt: «Jeg har tenkt lenge på dette, og det er vanskelig å si. Jeg har det egentlig ikke bra på skolen. Jeg gruer meg hver dag før jeg skal dit, og det tar ikke pause i ferier heller. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen har det blitt mye verre, spesielt sosialt. Jeg føler meg ofte utenfor, og det går veldig inn på meg.»
Hvis du vil ta med skolebytte-forslaget: «Jeg vet det kanskje høres drastisk ut, men jeg lurer på om det er mulig å prøve å bytte skole, kanskje bare for en periode, for å se om det blir bedre.» Hvis det er for vanskelig å si høyt, kan du skrive det i en melding eller et brev og gi det til dem. Det er helt greit.
Frykten for at de skal se annerledes på deg er en veldig vanlig frykt, men i praksis skjer ofte det motsatte: Foreldre blir som regel mer omsorgsfulle, ikke strengere og lærere som får vite at en elev har det vondt, må ta det på alvor. Å be om hjelp gjør deg ikke “svak” – det gjør deg ansvarlig for deg selv. Du har allerede vært sterk lenge. Nå er du sliten.
Du må ikke snakke alene med kontaktlæreren, og ikke nå hvis du ikke er komfortabel. Mulige alternativer: Foreldrene dine kan ta kontakt for deg. Du kan snakke med helsesykepleier eller rådgiver eller en annen lærer du føler litt mer trygg på. Du kan be om at foreldrene er med i samtalen Du har rett til det.
Det varierer hvor fort et skolebytte kan skje, men hvis det er dokumentert at du ikke har det bra, kan det gå overraskende raskt. Noen kommuner tillater midlertidig skolebytte eller hospitering / prøveperiode. En halvtime reise er ikke uvanlig, spesielt hvis det handler om psykisk helse. Det første steget er å si ifra hjemme. Etter det kan ting begynne å bevege seg.
Håper svaret mitt er til hjelp.
Ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen
helsesykepleier
Besvart: 3.1.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål