Jeg gruer meg til leirskole

Hei!

Så leit å lese at du gruer deg sånn til leirskolen. Du skal vite at du ikke er den eneste som gruer seg! Og selv om det virker som om alle andre gleder seg, så er jeg sikker på at det er flere som gruer seg.

Jeg forstår godt at du synes det er ubehagelig å ikke ha telefon der. Det er noe du er vant til og du vet at du kan få tak i mamma og pappa når som helst. Likevel så er det slik at skolen har bestemt at ingen skal ha med telefon. Det er nok fordi man vet at barn og unge blir mye friere uten telefon og at uten telefon er det ingen som blir opptatt med det. Skolen har gode rutiner for hvordan de skal få tak i foreldre hvis det er behov for det.

Det er nok mange barn som har opplevd at det å grue seg til å dra på leirskole likevel har gått bra. Kanskje er det vanskeligst den første kvelden, men etter hvert tror jeg du vil oppleve at det går fint å sovne. Det skjer så mye på leirskole at man blir ganske sliten, og det kan være fint.

Læreren din, og de andre lærerne som skal være med, har erfaring med å hjelpe barn som opplever savn eller noe annet på leirskolen. De vet hva som er lurt å si og lurt å gjøre når et barn ikke vil være der eller opplever noe dumt. Så jeg synes aller først du skal fortelle læreren din om hvordan du har det nå. Hvis du synes det er vanskelig å si det med ord kan du vise frem spørsmålet ditt. Det er viktig at du og læreren din forstår hverandre. Kanskje dere kan lage noen avtaler som gjør det tryggere for deg på leirskolen?

Snakk også med foreldrene dine. De må støtte og hjelpe deg slik at du er trygg på å kunne reise på leirskole. Fortell dem hvordan du har det og hvilke tanker du har. Du kan vise dem spørsmålet ditt også hvis det er vanskelig å si det. Det å snakke om følelser og tanker om noe man er redd for eller gruer seg til kan føre til at du får frykten din mer på avstand og kan håndtere dette på en god måte slik at du får det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier