Ingen inviterer meg ut og jeg føler meg ensom.

Jente, 16

Ingen inviterer meg ut, eg føle meg så ensom, mamma e sjuk, pappa e stresset, bekymret og frekk. Eg har bare to nære venner og hun ene har realfag så hu har sjeldent tid te å henge med meg, hu andre holder distanse fra meg. Ege godt kjent med jentene i klassen og vil regne meg som venner med noen av dem, men ingen av dem har invitert meg ut te noe. Eg sendte ein invitasjon ein gong før for sweet sixteen festen min og noen av dem kom. Eg vettkje om de kje inviterer meg ut fordi ege muslim og kje drikker elle bare fordi de kje regne meg som godt nok venn. Eg hadde venner fra den andre kulturen min, men hun ene som eg va venner med siden fødsel trakk seg fra meg og ble frekke mot meg ut av det blå siden hu va misunnelig og de to andre bare hadde kje lyst å henge med meg siden mødrene deres har sin egen lille gjeng og tillater ingen andre å bli for close med dem, inkludert meg. Det føles som om eg plage alle og ingen like meg.

Hei, og takk for at du skriver til oss i Ung.no

Jeg skjønner at du har det vanskelig akkurat nå. Du skriver at du føler deg ensom, og at ingen inviterer deg ut. Samtidig som du har det vanskelig hjemme, med mamma som er syk og pappa som er stresset/bekymret. Det er forståelig at man er stresset og bekymret når noen man er glad i blir syk. I slike tilfeller kan noen også bli litt frekke eller korte, fordi situasjonen blir for mye for dem. Har du snakket med foreldrene dine om hvordan du har det, eller føler du at de har nok med situasjonen de står i? Du skriver også at du har venner, men at noen holder avstand på grunn av religiøse årsaker, og kanskje ikke inviterer deg ut fordi du ikke drikker. Det er veldig synd hvis det er tilfellet. Det er mange som ikke drikker, men man kan fortsatt være like sosial og ha det gøy sammen. Har du spurt vennene dine om det?

Noen ganger antar man ting om andre som ikke stemmer. Kanskje de bare tenker at du ikke vil være med hvis de skal drikke alkohol for eksempel, ikke for å være slemme, men fordi de antar at du ikke har lyst. Da kan det være fint å snakke sammen, å si at man gjerne ønsker å bli med på ulike ting, selv om man ikke drikker selv.

Du er ikke alene om å kjenne på ensomhet. Mange opplever at selv om de har venner så kan de fortsatt føle seg ensomme eller utelatt fra ting. Når du i tillegg har foreldre som har det vanskelig, kan det føles som at man er helt alene. Jeg vil at du skal vite at du er ikke alene. Det er viktig å snakke med noen du stoler på om dette. Det kan for eksempel være læreren din, helsesykepleier på skolen din, eller en mangfoldsrådgiver i nærheten av deg. De kan hjelpe deg hvis du bare trenger noen å snakke med, eller hvis du for eksempel vil ha råd til hvordan du kan snakke med vennene dine, eller foreldrene dine om hvordan du har det.

Det er også viktig at du vet at du ikke er en plage, du er i en vanskelig situasjon og da kan ting føles ekstra ensomt. Husk at du fortjener å ha det bra og at dine følelser er like viktige som andres. Jeg håper du snakker med en voksen om dette, slik at du kan få hjelp til å få det bedre både hjemme og sammen med vennene dine. Jeg legger også ved noen artikler som kan være fine å lese.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen mangfoldsrådgiver (IMDi), i samarbeid med Ung.no

Besvart: 9.6.2026