Har jeg sosial angst?

Hei!

Det høres ut som du har lest om angsttilstander og kjenner deg igjen i noe av det. Mange ung kjenner på det samme som deg, men du skal vite at dette kan være helt normalt!

Det er ikke uvanlig at unge mennesker kan kjenne på et ubehag i visse sosiale situasjoner, som når de er i større grupper med andre, skal holde framføringer eller hvis de møter bekjente på "andre steder" enn de er vandt til. Kanskje dette gjelder deg og? Det du beskriver er som sagt ikke uvanlig og mange kan oppleve at de "vokser det av seg" etterhvert.

Å være sjenert i seg selv trenger ikke være tegn på sykdom, men hos noen kan plagene bli så sterke at de hemmer hverdagen og kan da være del av det vi kaller en angst-lidelse. Mange som opplever angst kan kjenne ubehag i kroppen som uro tung pust, hjertebank og prikking i hendene når de utsettes for det de er redd for. For å vite om man har angst må en lege eller psykolog gjør en undersøkelse av personen.

Her kan du lese mer om forskjellen på å være sjenert og å ha sosial angst.

Det høres ut som plagene dine påvirker hverdagen din mye, og da anbefaler jeg at du starter med å fortelle om plagene dine til en voksen du stoler på. Det kan være dine foreldre, en kontaktlærer, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjonen for ungdom. Alle disse har erfaring i å snakke med ungdom som har det vanskelig, for eksempel om angst, og du kan stole på at det du forteller blir tatt på alvor. De kan hjelpe med å fortelle hva du kan gjøre selv for å minke plagene dine, og hva andre kan hjelpe deg med.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å snakke om plagene dine er å skrive det ned på papir. Du kan gjerne også vise frem det du har skrevet til oss i ung.no.

Et godt råd hvis man er plaget med følelse av angst i sosiale situasjoner er at man ikke unngår de situasjonene som gir deg ubehag. Du kan for eksempel prøve å delta når vennene dine samles i større grupper, og prøve å hilse når du møter bekjente på gaten. Ofte er det veldig ekkelt og vanskelig i starten, men man kan kjenne at det blir lettere for hver gang man gjør dette. Da gruer man seg mindre og kroppen reagerer med mindre ubehag neste gang. Hvis du ikke «får det til» de første gangene og må avbryte forsøker, er ikke det noe tap og du skal du alltid være fornøyd med at du prøvde.

Mange føler at engstelsen kan bli mindre med noen rutiner i hverdagen. Dette kan for eksempel være å gå en tur, trene eller gjøre noe du synes er hyggelig med familie og venner. Høres dette ut som noe du kunne prøvd?

Håper noe av dette var til nytte for deg og at du ikke er redd for å oppsøke hjelp. Jeg ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no