Jeg har en bestevenn som jeg føler ikke gir meg noe lenger.

Jente, 15

Jeg har en bestevenn som jeg føler ikke gir meg noe lenger. Vi prater lite men det er kleint og det er vanskelig å finne på hva jeg skal si (noe som ikke skjedde før, da vi prata MASSE). Det kan hende at vi begge bare er på den tiden av måneden at vi er litt sure, men det er så irriterende. Og når det er sånn her stemning og hun er sur for null grunn så orker jeg ikke være med hun og er med noen av våre andre venner. Hver gang jeg er med hun får jeg en uggen følelse i magen, fordi jeg håper det ikke ødelegger vennskapet. I tillegg så føler jeg at jeg tar så mye initiativ til å finne på ting med vennene mine men de svarer nesten aldri ja og de tar aldri initiativ selv. Jeg føler nesten det er noe galt med meg og at ingen vil vøre med meg, gjør jeg noe feil eller?? Hvordan kan jeg prøve å fikse det?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som om du står i en vanskelig periode med både bestevennen din og resten av vennegjengen. Når et vennskap har vært veldig nært lenge, kan det føles skikkelig ubehagelig når samtalene plutselig blir kleint eller man ikke finner den samme flyten som før. Det betyr ikke nødvendigvis at vennskapet er i ferd med å ta slutt. Noen ganger går venner gjennom perioder hvor de er mer opptatt av andre ting, har mindre energi eller rett og slett forandrer seg litt.

Jeg synes ikke det høres ut som om det er noe galt med deg. Tvert imot virker det som at du legger mye innsats i vennskapene dine. Når du stadig tar initiativ og ofte får nei eller lite respons tilbake, er det naturlig å begynne å tvile på seg selv. Men at andre ikke tar initiativ betyr ikke automatisk at de ikke liker deg. Mange er faktisk ganske dårlige til å ta kontakt først.

Hvis du ønsker å prøve å fikse forholdet til bestevennen din, kan det være lurt å snakke litt ærlig med henne. Du trenger ikke gjøre det til en stor greie. Du kan for eksempel si at du føler at dere har vært litt fjerne i det siste, og spørre om hun også har merket det. Kanskje hun kjenner på noe av det samme.

Samtidig kan det være fint å gi vennskapet litt rom. Hvis du hele tiden går rundt og er redd for at noe er galt, kan det gjøre at du blir ekstra anspent når dere er sammen. Prøv å være med andre venner også, gjøre ting du liker, og la vennskapet få litt tid til å finne tilbake til rytmen sin.

Det viktigste er at du ikke bruker dette som bevis på at ingen vil være med deg. Det du beskriver høres mer ut som usikkerhet i noen vennskap enn at det er noe feil med deg som person. Du fortjener venner som også viser at de ønsker kontakt med deg, og det er helt lov å ønske litt mer innsats fra dem også.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 15.6.2026