Jeg fant ut at kjæresten var utro mot meg for et år siden!

Jente, 20

Hei! Jeg fant ut for ca 2mnd siden at typen var utro for over 1 år siden, tidlig i forholdet. Hver gang vi tar det opp så ender samtalen i at han sier «jeg er en idiot, jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å gjort det mot deg» om og om igjen. Det ender da opp med at jeg må trøste han i stedet. Jeg føler vi kan få noe ut av samtalen de første 5 til 10 minuttene så vender det. Han blir stille og rar etterpå og jeg må spørre om han trenger en klem osv forsi han trekker seg unna. jeg tror at han sliter mye med det selv og jeg vil være der for han, men dette går ikke i lengden for jeg får sjeldent det spørsmålet «vil du ha noe, hva kan jeg gjøre for deg» når jeg sliter etter en sånn samtale. Jeg har tatt det opp med han flere ganger. Hvorfor kan han reagere sånn og hva kan jeg si til han for at han skal forstå at vi ikke får noe ut av samtalen når det ender sånn hver gang? Jeg har ikke lyst å ta opp det noe mer lenger kjenner jeg, bedre å sørge alene.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er en ganske vanlig reaksjon når noen kjenner mye skyld og skam. Han kan bli så opptatt av hvor dårlig han føler seg for det han gjorde, at han «går inn i seg selv». Det betyr ikke nødvendigvis at han prøver å få deg til å trøste ham, men konsekvensen blir likevel at du ender med å ta vare på ham når det egentlig er du som trenger støtte.

Jeg synes det er viktig at du ikke begynner å tenke at du må sørge alene. Du har fått vite om utroskapen for bare to måneder siden, selv om det skjedde for over ett år siden. Det er derfor helt naturlig at du fortsatt har mange følelser og spørsmål rundt det.

Siden du allerede har tatt det opp flere ganger, trenger du kanskje ikke forklare selve utroskapen enda en gang. Du kan heller forklare hva som skjer med deg når samtalen snur. For eksempel: «Jeg skjønner at du har det vondt og føler skyld, og jeg vil ikke ta fra deg de følelsene. Men når du begynner å si at du er en idiot, ender jeg opp med å trøste deg. Da blir mine følelser borte fra samtalen. Jeg trenger ikke at du skal straffe deg selv – jeg trenger at du klarer å være der sammen med meg når jeg har det vondt.»

Du kan også si at når han blir stille og trekker seg unna etterpå, blir du usikker på hva du skal gjøre. Du trenger ikke være den som automatisk spør om han vil ha en klem eller passer på at han har det bra. Han må også lære seg å spørre deg: «Hvordan har du det nå?» eller «Er det noe jeg kan gjøre for deg?»

Og kanskje det viktigste: Du har lov til å ta en pause fra å snakke om dette hvis du er sliten. Men prøv å ikke gjøre det fordi du føler at du må beskytte ham mot dine egne følelser. Det er også hans ansvar å tåle at du er såret over noe han har gjort, uten at du må trøste ham for det.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 3.9.2026