Faren min klarer ikke høre, han er en idiot mot andre. Bør jeg flytte?

Hei!

Jeg forstår godt at du ikke liker måten faren din oppfører seg på om han aldri kan høre på andre. Hvis man skal ha kommunikasjon så må jo begge parter høre på hverandre, ellers blir det ingen tillit og man føler seg ikke sett. Det er aller mest den voksne i familien som har ansvar for å høre på andre, og sørge for at kommunikasjonen er god.

Du skriver videre at faren din er en idiot mot andre. Nå forteller du ikke noe mer konkret om hva han gjør som får deg til å oppleve han som en idiot - men det er jo et sterkt ord så jeg kan tenke meg at dette er vanskelig og at du kanskje er både sint på og såra over han.

Når du spør om du bør flytte så tenker jeg det beror på flere ting: Er han f.eks voldelig eller slem med deg (eller andre) på noe vis? Da kan det hende at det er det rette å vurdere flytting. Du kan lese mer her om hva vi på ung beskriver som vold, og se om du kjenner igjen noe. Gjør du det, så kan du også lese hvor du kan be om hjelp til å få en slutt på det, og i ytterste konsekvens få hjelp til å flytte.

Hvis faren din ikke bruker vold men bare oppfører seg dumt, så er det nok ikke det at du syns han er en idiot grunn nok til å få flyttet ut. For han har jo foreldreansvar for deg og har sånn sett rett til samvær med deg, samt plikt til å ta vare på deg. Det står det om i barneloven.

Dersom foreldrene dine er skilt og du har kontakt med dem begge så kan du jo evt vurdere om du vil bo mest hos din andre forelder i en periode. Det er mulig å være med å påvirke bosituasjonen sin på den måten, og da kan du jo flytte mer vekk fra faren din uten at det trenger å bli så dramatisk. Man må ikke bo 50/50, og ungdommer på din alder skal bli hørt når de sier hvor mye de vil bo hos hver forelder. Les mer her om det å flytte mer til den ene forelderen.

Ellers har jeg følgende tips til deg:

Neste gang det kommer en situasjon der pappa ikke hører eller oppfører seg som en idiot så forsøk så rolig du kan å si hva du føler om det som skjer. F.eks at du er uenig, at du blir irritert eller kanskje såra. Deretter kan du rett og slett bare gå vekk fra situasjonen og vente til ting har roet seg. 

Hvis du senere finner en passende anledning når det hele er roligere og dere ikke krangler, så kan du snakke med pappa om hvor vanskelig du syns det er at han ikke hører på deg eller andre. Kan du si ennå litt mer om hvordan det føles inni deg når dette skjer, så gir du pappa en mulighet til å virkelig forstå at det han gjør er ødeleggende og at det har blitt så ille at du nå lurer på om du skal flytte. 

Det er modig av deg å forsøke å snakke om dette, for da må du fortelle noe som er litt vanskelig om deg selv. Jo mer du kan si om dine følelser uten å klage direkte på pappa, jo bedre er det. Forklar for pappa at noen ganger er det best for deg å bare gå litt vekk, når du kjenner at irritasjonen kommer. Tenk også etter om det er noe du kunne ønske deg at pappa gjorde, som ville hjelpe. For eksempel: fokusere mer på det som er fint med deg eller høre mer på deg, og la deg snakke ferdig, når du prøver å fortelle noe.

Det at du skriver inn hit og det at du har tenkt over forholdet mellom deg og pappa, gir meg et inntrykk av at du faktisk ønsker å gjøre noe for å bedre situasjonen. Selv om du tenker nå at pappa er en idiot så er han jo, ja, pappaen din og dere skal alltid ha en relasjon. Da er det verdt å forsøke å finne ut hvordan den kan bli best mulig. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med pappa. 

Skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no