Går det an å flytte hjemmefra som 15-åring, og hvordan overtale foreldre?

Hei!

Så leit at du og moren din har et vanskelig forhold. Dersom du har hatt utfordringer med din mentale helse, så har hun kanskje ikke klart å hjelpe deg slik du har hatt behov for? Og så har det gått ut over kommunikasjonen dere i mellom? Det er jo ikke hyggelig sagt av moren din at hun ikke vil ha noe med deg å gjøre dersom du blir dårligere. Hun er din forelder og hun har ansvar for deg. Det betyr at hun må deg trygghet og hjelp, selv om hun på et eller annet vis er uenig med deg i om du skal ha behandling eller ikke. Jeg kan forstå at du vil flytte vekk dersom det har låst seg helt mellom dere nå! Samtidig er det ikke bare lett å flytte ut fra familien sin som 15-åring, det er jo ganske ungt.

Men du har rett i at ungdommer under 18 år kan flytte hjemmefra så lenge foreldre gir tillatelse til det. I så fall må det lages gode planer for hvordan det skal gjennomføres, og det må være trygt for deg, for det er fortsatt foreldrene dine som har omsorgsansvaret for deg. Det betyr at de skal sørge for at du har det som trengs av utstyr, klær og mat, og at du klarer å følge opp skole og andre avtaler. De har også ansvar for alt av det økonomiske og formelle rundt deg. Du kan f.eks ikke skrive under på en husleieavtale selv når du er under 18 år, så alt sånt må foreldrene dine sørge for.

Du skal flytte ut pga skole om et år, skriver du. Jeg regner med at dette da er en videregående skole? Da er det kanskje laget en plan for hvordan du skal bo og hva som skal skje. Sånn sett er jo foreldrene dine allerede forberedt på at du skal forlate familien i ung alder. Hvis du i tillegg vi forsøke å overtale dem til å få flytte ut nå, så vil jeg råde deg til å snakke med dem en gang dere ikke krangler fra før av, og dere har god tid.

Dersom du og mamma har litt vanskelig kommunikasjon om dagen, så sørg for at også din andre forelder er med i samtalen, som en "moderator". Fortell ærlig om hvorfor du ikke vil bo hjemme lenger. Legg fram saken din på en rolig og gjennomtenkt måte, da er det lettere å bli hørt. Skriv gjerne ned noen notater så du husker hva du vil si, og ikke glem å høre på hvilke argumenter foreldrene dine har.

Vi har en fin artikkel som heter "Hvordan snakke med vanskelige foreldre" som kan være lur å lese før du tar samtalen.

Hvis foreldrene dine godkjenner å vurdere flytting så er neste skritt å kontakte den skolen du vil bytte til. Nå er jo sommerferien godt i gang og det kan bli vanskelig å få på plass en dialog med ny skole før til høsten. Men det er lov å prøve. Da må du ta kontakt med den kommunen som skolen du vil gå på er i. Les mer om skolebytte på ungdomsskolen her. Les gjerne sammen med foreldrene dine!

Har du tenkt noe på hvor du ville bodd? Et tips er at du kan foreslå for foreldrene dine å flytte til et sted der det bor noen i nettverket deres. Noen ungdommer bor f.eks i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg, og kanskje kunne foreldrene dine godkjent flytting dersom det var til noen dere kjenner? Har du noen trygge voksne (besteforeldre, tanter/onkler) som det kunne passe å spørre om noe sånt, og hva tror du de ville si til det?

Hvis du ikke får lov til å flytte men likevel opplever at ting hjemme blir verre - så ille at du ikke får den omsorgen du trenger - ja, da bør du kontakte barnevernet. Du kan ringe dem anonymt først hvis du vil og fortelle dem det du har fortalt her. Den du snakker med kan som sagt hjelpe deg å vurdere om du bør flytte ut eller ei, og du kan også få hjelp med alternativer. Barnevernet vet også om andre ting som kan hjelpe i en familie. F.eks kan de tilby veiledning til moren din om hvordan hun kan få til bedre kommunikasjon med deg. Sjekk denne artikkelen for å få info om hvordan du kan komme i kontakt med barnevernet der du bor.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du finner ut av det og at du og moren din får det bedre sammen etterhvert, uansett om du flytter nå eller senere. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no