Hater foreldre, lurer på måter å flytte vekk
Gutt, 15
Hei. Jeg hater foreldrene mine og lurer på om det er noen måter å flytte vekk fra dem hvis de er som de er. Jeg har lest om både om muligheter til å bli adoptert vekk og om fosterhjem/instutisjon. Foreldrene mine fungerer ved at moren min bestemmer det meste, men problemet er at hun er manipulerende som f. Eks kan jeg ta litt distanse fra dem fordi jeg vil ha tid for meg selv også begynner hun å si at jeg ikke bryr meg om hun og pappa og at hvis hun hadde ligget der død så hadde jeg sikkert bare gått forbi henne for å møt vennene mine. Bare fordi jeg vil ha litt distanse og at jeg ikke bryr meg om dem. Pappa hører alltid etter ka moren min sier og han har nesten aldri sin egen meining når hun er bestemt. I de siste 6 månedene har jeg vært så utrolig lei av dem at jeg vil bare bort. Jeg har vurdert å rømme hjemmefra. De sier blant annet at hvis jeg skal ha betalt for en jobb jeg gjorde så skal de ha betalt for alt de gjør for meg. Jeg vil gjerne ha tips og råd på hva jeg burde gjøre.
Svar
Hei!
Jeg kan godt forstå at du reagerer på foreldrene dine. Måten de snakker til deg på er ikke hyggelig.
Det er jo ikke sånn at man som voksen skal ha betalt for å gjøre ting for barnet sitt, det er en del av oppgaven med å være forelder. Men barnet bør likevel få betalt for å gjøre jobber i hjemmet, det er f.eks helt vanlig å få ukelønn.
Videre synes jeg det er dårlig gjort av moren din å si at du ikke hadde brydd deg om hun var død, når du bare ber om distanse. Det er normalt at man som ungdom vil ha distanse og mer tid med venner. Det burde moren din forstå. Jeg vil tro det er sårende for deg når hun anklager deg for å ikke bry deg. For det gjør du helt sikkert innerst inne, selv om du nå trenger mer tid for deg selv.
Det er leit at det har gått så langt at du nå kjenner på hat. Når man kjenner det så sterkt som du gjør så er det ikke rart at man vil vekk. Men det er dessverre vanskelig å få flyttet hjemmefra. Du er 15 år gammel og sånn sett er det fortsatt foreldrene dine som har ansvar for deg i hverdagen. Men det finnes noen muligheter som kan være aktuelle for deg å sjekke mer ut av:
- En ting er å tenke etter om du har andre i familien eller andre voksne du kjenner som du kan alliere deg med litt ekstra fremover. Det kan være besteforeldre, en tante/onkel, familievenner eller foreldre til en venn. Det går an å be om å få komme mer på besøk - eller til og med bo hos andre i en periode, fordi ting hjemme er strevsomt. Hvis foreldrene dine sier ja (de må godkjenne det ettersom du er under 18 år), er det ikke noe i veien for at du prøver det. Kanskje har dere godt av en pause fra hverandre alle sammen?
- Om ikke du drar på besøk til andre så dra gjerne mer ut av huset om du kan uansett. Gå turer, hør på musikk eller se på ting på TV/mobil som gjør deg glad. Velg aktiviteter som gjør at du tenker på andre ting og får energi. Jo flere pauser fra kranglingen, jo bedre! Les mer her.
- Du skriver at du har lest om både adopsjon og institusjon. Dette er inngripende tiltak og ikke noe man vanligvis gjør. Men samtidig, hvis du får det så ille hjemme at det bare ikke går mer så må du kontakte barnevernet. Du trenger ikke foreldrene dine sitt samtykke for å ta kontakt med dem. Det står du fritt til å gjøre selv. Det er barnevernet som bestemmer om et barn/en ungdom skal flytte hjemmefra dersom de mener at det blir for utrygt slik situasjonen er. Om det ikke blir snakk om flytting så kan barnevernet uansett gi veiledning til foreldrene dine om hvordan ting kan bli bedre hjemme.
Jeg håper dette ga svar på spørsmålet ditt. Lykke til!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 12.8.2025
Oppdatert: 12.8.2025
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
