Ingen bryr seg om vonde ting jeg har opplevd. Blir presset til å spise.

Hei.

Jeg skjønner at du opplever disse situasjonene som vanskelige. Det er ikke rart hvis du føler deg misforstått og presset.

Det høres ut som du dessverre har opplevd mye som er vondt og vanskelig i livet ditt. Snakker du med noen om dette? Det er viktig at du får støtte og hjelp med det du har opplevd for å bearbeide hva som har skjedd tidligere.

Har mormoren din og læreren din grunn til å være bekymret for deg? Har du negative tanker om kropp og mat som gjør at du spiser mindre enn vanlig? Hvis dette er tilfelle, så skjønner jeg at det er irriterende når mormor og læreren din pirker bort i dette, men da er det superviktig at du snakker om dette med noen du kan stole på, f. eks helsesykepleier på skolen din.

Hvis dette ikke er noe problem for deg og du vet at du spiser nok mat i løpet av dagen, så er det viktig å sette grenser for deg selv. Hvis du føler deg mett, så er det helt greit å si fra om det på en høflig måte. For eksempel kan du si: "Jeg er faktisk mett nå, men takk for at du bryr deg."

Skal du ha denne læreren neste år også? I så fall kan det jo være lurt å snakke med henne om hvordan du opplever situasjonen. Ta gjerne med deg en annen voksen du stoler på i samtalen.

Det er viktig at du blir tatt på alvor, spesielt når det gjelder dine tidligere opplevelser og hvordan dette fortsatt påvirker deg. Husk at det er hjelp å få, og at det er viktig å snakke med noen om hvordan du har det. Snakk gjerne med helsesykepleier. Hen har oversikt over hva som er best å gjøre videre. Hen kan uansett hjelpe deg med å forklare hvordan du faktisk har det overfor familien din og aktuelle lærere.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Ønsker deg alt godt videre:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no