Mamma truer meg. Pappa vet om det, men gjør ingenting. Hva kan jeg gjøre?

Hei,

Takk for at du sier ifra til oss. Jeg forstår godt at det er tøft for deg å ha det sånn.
Det er ulovlig å slå barn i Norge, for det er vold. Men vær klar over at det du opplever er også vold, men ikke fysisk.

Jeg har lagt ved en artikkel som forklarer at det du opplever kan være både psykisk og latent vold. Resultatet er at du blir redd og nervøs.

Jeg ville nok fort - og med god samvittighet rådet deg til å prate med noen, for jeg vet at det både er godt å få satt ord på det en føler på, godt at noen lytter, godt at noen bryr seg, godt at noen ønsker å hjelpe.

Du sier du ikke tør dette.

Derfor hadde det vært fint å prate med deg - for kanskje tør du å kontakte Alarmtelefonen. Du vil fortsatt være anonym, men du kan likevel oppnå mye av det jeg nevnte over.
Vi vil gjerne lytte, og vit at vi har erfaring i å prate med og forstå barn som lever med trusler og vold hjemme. Vi vet at det er ikke er lett å si ifra, men vi vet også at det rette ER å si ifra.

I tillegg til at mamma truer har du en pappa som, av en eller annen grunn ikke gjør noe med det.
Kanskje pappa selv blir usikker, og kanskje han tenker at det ikke er vold, og derfor velger bort en aktiv handling.

Jeg gjentar: dette er vold, og det er ulovlig.

Jeg håper du anonymt kan ta kontakt med oss på Alarmtelefonen. Du kan drøfte med oss, og du kan selv velge hva du gjør videre. Men mitt råd er du bør gjøre noe videre. Skal du oppnå en endring bør du handle.

"Lett for deg å si...", tenker du kanskje.
Og jeg forstår at det er vanskelig for deg, for du står med begge beina midt i disse utfordringene.

At mamma gjør dumme ting betyr ikke alt er håpløst; ikke for deg, ikke for henne - ikke for familien. Men det er godt mulig at hun trenger hjelp til å forstå hvordan hun kan vise deg at hun er glad i deg. Kanskje hun ikke forstår at du blir redd og nervøs. Det er ikke alltid lett å se seg selv, og for å endre atferd trenger hun kanskje at noen hjelper henne å se seg selv. Jeg har lagt ved en artikkel om familievernet, og det er ikke utenkelig at mye kan løses der.

Men det betyr at du - og dere - må handle. Det er mitt råd, og dersom du tar kontakt med oss kan vi sammen finne handlingsalternativer.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet