Hvordan kan jeg støtte kjæresten min i skilsmissen til foreldrene hans?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Du høres ut som en omsorgsfull og reflektert person, det er tydelig at du vil være der for kjæresten din, men også ta vare på deg selv. Det er en vanskelig balanse, spesielt når man er glad i noen som har det vondt.

Her er noen tips:

Anerkjenn følelsene hans uten å måtte fikse alt: Når folk opplever noe vondt som skilsmisse i familien, kan de reagere med sinne, irritasjon eller trekke seg unna.
Hvis han blir frustrert eller krangler mer, kan du prøve å huske at det ofte handler om smerten bak, ikke deg. Du kan si ting som: “Jeg skjønner at du har mye i hodet akkurat nå." “Jeg vil være her for deg, men jeg vet ikke alltid hva som hjelper, vil du jeg skal lytte, eller bare være sammen uten å snakke om det?” Bare det at du prøver å forstå, kan bety utrolig mye.

Ikke ta alt ansvar for følelsene hans: Det er kjempefint at han stoler på deg, men du skal ikke måtte være den eneste han snakker med. Du kan forsiktig oppmuntre ham til å prate med en annen voksen han stoler på, kanskje en forelder, tante/onkel, lærer, eller helsesykepleier. Du kan si: “Jeg vil så gjerne være her for deg, men jeg merker at det blir tungt for meg alene. Kanskje det kunne hjulpet litt å snakke med noen flere også?” Det er ikke å svikte ham – det er faktisk å ta vare på forholdet deres og deg selv.

Pass på deg selv: Når noen man elsker har det vondt, er det lett å glemme sine egne behov. Men du trenger også pauser, tid til venner, og ting som gir deg energi. Hvis du merker at du blir sliten eller lei deg, er det helt greit å si: “Jeg er her for deg, men jeg må også ta litt tid til meg selv nå. Jeg håper det er greit.” Det betyr ikke at du ikke bryr deg – det betyr at du bryr deg både om ham og om deg selv.

Ikke vær redd for å be om støtte selv: Hvis det begynner å tære på deg, snakk med en venn, helsesykepleier eller rådgiver. Det er lov å trenge hjelp selv om det egentlig er kjæresten din som “går gjennom noe”.

Husk at kjærlighet ikke betyr å tåle alt: Kjærlighet er å stå sammen, men også å sette grenser med omsorg. Du kan si: “Jeg skjønner at du er lei deg og sint, men jeg fortjener å bli snakket til med respekt, selv om ting er vanskelig.” Det du gjør – å reflektere over hvordan du kan støtte uten å miste deg selv – viser modenhet og ekte kjærlighet. Du trenger ikke ha alle svarene. Å være til stede, lytte og vise varme er allerede veldig mye.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier